Misforståelser?

I nr. 9 vil Løberg oppklare noen misforståelser i mitt innlegg i nr. 8. Hun begynner med at miljø, hjerne og atferd påvirker hverandre, og at dette ikke trenger å være parallelle prosesser. Enig, men mitt poeng gjaldt grunnlaget for å forklare psykose med hjerneendringer. I den sammenhengen mente jeg at psykose og hjerneendringer kan være parallelle resultater av faktorer som Løberg var inne på. Dét er forenlig med at faktorer påvirker hverandre.

Det stemmer nok at nedsatt hjernefunksjon i form av kognitive vansker kommer inn i DSM-5, og at hjernebildeundersøkelser brukes ved førstegangspsykoser, som Løberg skriver. Men ut fra det som var mitt utgangspunkt for denne debatten, lurer jeg på hva dette spesifikt har å si for psykologisk behandling. Løberg skriver også at tenkningen rundt hjernebasert sårbarhet bygger på direkte undersøkelser av hjernen før utvikling av psykose. Men det må være på gruppenivå – det er vel få som får påvist en hjernebasert sårbarhet som predikerer psykose? I så fall oppstår det problemer med å slutte fra gruppenivå til individnivå, som også Løberg advarer mot. Kan en hjerne undersøkes forut for psykose, med spesifikke følger for psykologisk behandling?

Er det et skarpt skille mellom atferd og hjerne? Ja og nei. På den ene siden har all atferd et «motstykke» i hjernen, selv om det neppe noen gang kan forstås fullt ut. På den annen side er det to vidt forskjellige områder å studere. Vi kan godt studere atferd uten å studere hjerne, men neppe omvendt, hvis det skal være relevant for atferd. Generelt synes jeg det er lett å skille mellom å snakke om atferd og hjerne.

Dette er ikke vitenskapsteori fra min side, men en diskusjon om hva som gir konkrete holdepunkter for psykologisk behandling. Hjerneforskning har nok bidratt nokså generelt så langt. Jeg ønsker Løberg og kolleger lykke til i arbeidet med å øke kunnskapen.

borge.holden@sykehuset-innlandet.no