Du er her

Lavterskelpsykologiens fremtid

Direkte hjelp uten henvisning og venting er selve syretesten på lavterskeltilbudenes fremtid. Når ikke engang mønsterkommunen Skedsmo består denne testen, viser det hvilke utfordringer Psykologforeningen står overfor når lavterskeltilbudene skal implementeres.

Publisert
5. oktober 2011

SAKKER AKTERUT: Kommunevåpenet i Skedsmo. Kommunen, som er blitt hevdet å ligge et hestehode foran når det gjelder satsing på psykisk helse, har nå to måneder ventetid på lavterskeltilbudet sitt.

DEBATT: LAVTERSKEL

Skal lavterskeltilbudene ha en fremtid, må deres økonomi være sikret alt før psykologen tiltrer. Ellers ender de lett som salderingspost på budsjettet, mener Ronald Grini.

Selve syretesten på lavterskeltilbudenes fremtid vil etter min mening være at de klarer å innfri Helsedirektoratets kriterium om «direkte hjelp uten henvisning, venting og lang saksbehandling». Men dette er like viktig som det er vanskelig å få til, forteller psykolog Håvard Hådem i Psykisk helseteam, Skedsmo kommune i et fagbidrag på Psykologforeningens hjemmesider:

Av Helsedirektoratets 7 kriterier for lavterskeltjeneste kommer vi dårligst ut med å gi hjelp uten venting. I tiden som «øremerket» klarte vi å gi et tilbud innen 2 uker. Etter en runde som «fritt vilt» i budsjettforhandling ble vi som team betydelig slanket (25 % reduksjon). Samtidig økte henvendelsene med 31 % (fra 2009 til 2010). I dag har vi en ventetid på 2 måneder.

Dette er etter min mening et eksempel til skrekk og advarsel. Skedsmo har jo på mange måter stått frem som en mønsterkommune, men når det gjelder psykisk lavterskeltilbud, viser realitetene noe annet. Hele poenget med lavterskeltilbud er jo at klientene skal få snakke med psykologen den dagen behovet er der. Etter to uker eller to måneder på venteliste vil klientenes problemer ofte kunne se ganske annerledes ut enn da de bad om hjelp, og ofte vil de kunne trenge atskillig mer hjelp enn tilfellet var i utgangspunktet. Man ender dermed i en ond sirkel. Skedsmo kommune har ikke bestått syretesten. Spørsmålet er om andre lavterskeltilbud vil havne i samme situasjon.

Økonomi og arbeidsforhold må være sikret før psykologene tiltrer i stillingene. Ellers ender lavterskeltilbudet som en salderingspost

Psykologforeningen står overfor en stor utfordring når det gjelder å implementere lavterskeltilbudene slik at de kan fungere etter intensjonene. Skedsmo-eksempelet viser etter min mening at økonomi og arbeidsforhold må være sikret allerede før psykologene tiltrer i stillingene. Ellers ender lavterskeltilbudet lett som en salderingspost på budsjettet. Idealet om direkte hjelp uten henvisning, venting og lang saksbehandlingstid kan bli trengt i bakgrunnen til fordel for krav om å skulle dokumentere sin berettigelse på andre måter, for eksempel gjennom inntjeningsevne og konsultasjonstall.

ronald.grini@online.no

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 48, nummer 10, 2011, side

Kommenter denne artikkelen