Ikke enig

Mona Saugstad har i flere innlegg stilt spørsmål ved Psykologforeningens politiske engasjement; både hvilke saker vi engasjer oss i, og hvordan vi gjør det. Jeg opplever at Saugstads grunnleggende budskap er følgende: En forening som forvalter tjenester medlemmene er avhengige av, skal ikke innta standpunkter medlemmene kan være uenige i. Jeg deler ikke dette synspunktet.

Enighet i alle spørsmål er uforenlig med målet om og mandatet til å skape en tydelig, samfunnsengasjert og åpen forening i tråd med vår formålsparagraf. Som akademikere vet vi jo at uenigheter er det som bringer verden videre, og at ulike synspunkter og vinklinger er en ressurs. Slik mener jeg det også er for oss som forening. Saugstad bidrar selv ved å stille spørsmål og stimulere til debatt. Jeg tror det gjør våre demokratisk valgte representanter klokere og foreningen sterkere, derfor er hennes engasjement kjærkomment.

Så er spørsmålet, som Saugstad bringer til torgs: Hvilke saker er det naturlig å engasjere seg i, og hvilke faller utenfor grensen for hva vi bør bruke tid og krefter på? Her er det flere forhold som spiller inn i vurderingen: Hva er på dagsordenen i samfunnsdebatten, hva er vi i stand til å prioritere i sekretariatet, hvilke kunnskaper har vi som gjør oss til en relevant stemme, og ikke minst: Hva er medlemmene engasjert i? Selvsagt kunne vi ha hatt et ord med i langt flere spørsmål enn dem Saugstad kritiserer oss for å ha brukt energi på. Men denne aktiviteten må i hovedsak ha sitt utspring i at engasjerte medlemmer bidrar til å løfte disse sakene frem i foreningen, og gjøre dem til gjenstand for diskusjoner og eventuelt vedtak i våre demokratisk valgte organer. I Psykologforeningen er ikke veien dit lang. Og de fleste av oss lar oss engasjere lett. Så velkommen!

tor@psykologforeningen.no