Mer testing er ikke svaret

Pål Grøndahl gjør et nummer av at uenigheten antagelig ikke er så stor mellom oss og ham. Det er den heller ikke i forhold til poenget om at det foreligger rom for forbedringer i mange rettspsykiatriske erklæringer.

Når det gjelder forståelsen av de rettspsykiatriske begrepene «bevisstløs» og «bevissthetsforstyrrelse», er det mulig vi kanskje forstår begrepene noenlunde likt, men der stopper det. I sammenheng med de sakkyndiges rolle i utredning av amnesi er vi usikre på om vi diskuterer den samme problemstillingen. I så tilfelle synes uenighetene å være betydelige. Et hukommelsestap kan ikke samsvare med lovens begrep bevisstløs, som Grøndahl uttrykker det, uansett hvor valid og reliabelt det anses målt. Forutsatt at vi aksepterte Grøndahls utgangspunkt om at vi skulle drive etterforskning og bevisutredning (noe vi ikke gjør), så finnes det ikke tester som kan avsløre hvorvidt en person husker en episode han sier han ikke husker. Det må i så fall dreie seg om varianter av løgndetektortester, noe som Høyesterett har tatt et klart standpunkt til ikke skal anvendes i Norge. Å «supplere med ulike tester for å se om observanden faktisk yter sitt beste hukommelsesmessig» er ikke å gå dypere inn i materien, men å misforstå hva oppgaven dreier seg om.

Også i sin internasjonalt presenterte forskning synes Grøndahl i stor grad å sette likhetstegn mellom amnesi og bevisstløshet i rettspsykiatrisk forstand. Han anser at manglende hukommelsestesting setter rettssikkerheten i fare, og anbefaler retningslinjer og standardiserte prosedyrer for vurdering av amnesi. Det sakkyndige mandatet etterspør imidlertid ikke amnesi, men utredning av en eventuell tilstand som kan medføre amnesi. Siden det er i forhold til rettssikkerhet Grøndahl argumenterer, skal da alle som ikke husker utsettes for hukommelsesutredning? Antallet ville nok blitt uoverstigelig.

Igjen, det er manglende erindring som i norsk praksis er døråpneren til juridisk definerte bevissthetsforstyrrelser. Det er de andre kriteriene den undersøkte skal vurderes opp mot, som avgjør om den rettspsykiatriske tilstanden antas å ha vært til stede på handlingstiden, eller ikke. Hvis man finner holdepunkter for en slik tilstand, kan det være aktuelt med tester, men det vil gjerne dreie seg om nevropsykologiske utredninger som bør utføres av kvalifisert nevropsykolog.

kirsten.rasmussen@svt.ntnu.no