Driver noen heksejakt?

Tidsskriftets lesere som er interessert i temaet, fortjener en korrigert informasjon om boken. Jeg kan, ved en velvillig tolkning, karakterisere anmelderen til å bygge sitt resonnement på en misforståelse av bokens tema. Han har ikke forstått at boken er bygd på en induktiv tilnærming, det vil si utledning av teori fra mangeårig unike erfaringsbaserte kunnskaper. Denne tilnærmingen er det motsatte av først å danne seg en teori for deretter å anvende denne for å forstå virkeligheten.

Min doble kompetanse som psykolog og advokat har utvidet min forståelse av fenomenet manipulasjon. Mange av mine klienter har opplevd å leve under press og kontroll. Da de oppdaget at virkeligheten var annerledes enn den de fikk presentert, hadde trodd på og levd med, fikk de sår, smerter og psykiske forstyrrelser. I etterkant skjønte de at den andre parten på falske premisser hadde dominert og kontrollert dem. Min teori om fenomenet manipulasjon oppsto som forklaring på det de opplevde. Slik blir teori dannet.

Tittelen på anmeldelsen var Inviterer til heksejakt. Høstmælingen fremsetter en påstand som anmeldelsen bygges på: Å avsløre manipulatorer basert på de kriterier som er skissert i boken, vil være det samme som å avsløre og forfølge hekser på 1500-tallet. Men denne boken har tvert imot hjulpet mange. Det var også hensikten; å være en hjelp til de som har problemer, ikke et straffetiltak eller en heksejakt mot andre. Det ser ut som Høstmælingen kommuniserer som mannen i eventyret: «God dag, mann!» – «Økseskaft.».

post@nordhelle.no