Du er her

Debattert

Olsen-utvalget om drap

  • Rus og risiko Psykiske syke er overrepresentert i drapssaker, men det er rusmisbruk som er den største risikofaktoren for at drap skal skje i Norge, fastslår et utvalg som har gransket drap begått av psykisk syke de siste fem årene.
    Stavanger Aftenblad 4. mai
  • Beskriver drapsmannen – Gjennomsnittsdrapsmannen er en 38 år gammel arbeidsløs mann. Når han dreper er han påvirket av alkohol og han dreper en person i omgangskretsen sin. Drapsvåpenet er som oftest kniv, sier Olsen.
    Nrk.no 4. mai
  • Rusomsorg Rapporten viser at rus er den viktigste risikofaktoren. Det gir enda en grunn til mer satsing på rusomsorg.
    Redaksjonelt i Nationen 5. mai
  • Systemsvikt Utvalget mener blant annet at de forskjellige etatene og institusjonene ikke snakker godt nok sammen, da særlig innen rus og psykiatri.– Når det gjelder samarbeid mellom etater og enheter ser vi at vi står overfor utfordringer som vi må kunne kalle systemsvikt, sier Olsen.
    Ab24.no 4. mai
  • Samhandling– Jeg har aldri hørt om noen som har blitt pedofil av å leve i sølibat. Det tror jeg ville overraske psykologene. – Det er gode sider ved sølibatet og det er, for oss som er prester, vanskelige sider ved sølibatet. Jeg står fast ved mitt eget valg.
    Fedrelandsvennen 3. mai
  • Få drap Selv om det ligger det som ble karakterisert som «omfattende systemsvikt» bak flere av drapene, så er det få drap i Norge sammenlignet med andre land. Eksempelvis har det kun vært ett drap i året på tilfeldige personer der drapet er begått av personer som har hatt schizofreni eller alvorlig personlighetsforstyrrelse, selv om det ble påpekt at de ofte vekker stor oppmerksomhet i media.
    VG.no 3. mai

Engasjert?

Vær med å bidra til utviklingen av norsk psykologi. Tidsskriftet ønsker debatt om alt fra metoder, ideologi, fagetikk, og utdanning, til helsepolitikk, lønns- og fagpolitiske spørsmål og aktuelle samfunnstemaer.

Send ditt bidrag til:

redaksjonen@psykologforeningen.no

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 47, nummer 6, 2010, side

Kommenter denne artikkelen