Du er her
Debattert
Tvang og behandling
- De fleste av oss vil ønske behandling om vi for eksempel brekker en arm. Vi forstår at vi trenger hjelp, og blir ikke krenket selv om behandlingen påfører oss smerte. Slik er det ikke nødvendigvis om vi blir psykotiske. Da forsvinner, for mange, sykdomsfølelsen og sykdomsinnsikten. Nettopp dette er bakgrunnen for bruk av tvang. I dag er jeg glad jeg kan ta grep for mennesker i en truet livssituasjon. Med loven i hånd.
Anders Gaasland i Morgenbladet 23. Oktober - Tvang gjør også noe med dem som utøver tvangen. En psykolog formidlet følgende observasjon: «På et seminar for psykologer i akuttpsykiatri arrangert av Norsk Psykologforening gjorde jeg den interessante observasjon at psykologer med ansvar for etablering og gjennomføring av tvunget psykisk helsevern var nesten uten motforestillinger til tvang der psykologer uten slikt ansvar var skeptiske.
Gro Hillestad Thune i Morgenbladet 30. Oktober - – Det at mennesker i 2009 har av trøbbel i sjelen er ofte forårsaka av skjeve maktforhold i samfunn og arbeidsliv, sier han, og er svært betenkt over at problemene først og fremst skal løses med behandling, når svaret ofte kan ligge i politiske grep.
Per Fugelli på Dobbeltdiagnose.no 12. november - – Det er særlig gutter i alderen fra 8 til 11 år som får ADHD-diagnosen, og noen av dem er i en gråsone, sier avdelingsgsleder for barne-og ungdomspsykiatrien i Nord-landssykehuset, Per Willy Antonsen. – Ja, vi merker et press på å diagnostisere fordi det gjør det lettere å få den nødvendige hjelpen i skolen. … Jeg tror jeg må være så ærlig å si at vi noen ganger kanskje setter diagnoser for å skaffe hjelp i et system som verdsetter diagnosene veldig høyt.
NRK.no 12. novemberr
MeldtHer ønsker vi korte innspill på SMS eller e-post – for eksempel ris og ros til oss, innspill til nye eller pågående debatter, kommentarer til noe som har stått på trykk andre steder i Tidsskriftet, eller til aktuelle samfunns-spørsmål. Send SMS til 97 70 18 31. E-post redaksjonen@psykologforeningen.no |
Engasjert?Vær med å bidra til utviklingen av norsk psykologi. Tidsskriftet ønsker debatt om alt fra metoder, ideologi, fagetikk, og utdanning, til helsepolitikk, lønns- og fagpolitiske spørsmål og aktuelle samfunnstemaer. Send ditt bidrag til: |
Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 46, nummer 12, 2009, side
Kommenter denne artikkelen