Du er her

Psykologers rolle i media - fagetikk

Publisert
1. juni 2007

Takk for viktig og reflektert innlegg fra Ingjerd Meen Lervik i Tidsskriftet for mars. Hun stiller spørsmål ved et innlegg vi hadde i Aftenposten 23. januar 2007. Vårt utspill tok utgangspunkt i et offentlig delt eksempel, nemlig Valla/Yssen-saken. Med utgangspunkt i eksempelet forsøkte vi å knytte noen faglige refleksjoner som vi håpet kunne være av generell interesse for oss alle.

Slik vi leser hennes innlegg, stiller hun spørsmål ved vår rolle som psykologer, i det offentlige rom, når et tema er knyttet til personer. Spørsmålet hun stiller, er om det er mer etisk å være tause enn å ta til orde i det offentlige rommet når sårbare mennesker er involvert. Vi synes absolutt det er viktig å ha et reflektert forhold til dette, og ser mange dilemmaer.

Vi tenker at det noen ganger er etisk riktig å være taus og andre ganger etisk viktig å være talende, også i det offentlige rom. Offentlig deling av refleksjoner kan være nyttig og utvide perspektivet, både for allmennheten generelt, og også for dem som er involvert i saken. Et sentralt etisk moment er om vi som fagpersoner er normative, eller om vi bidrar med økt forståelse av et område. Det betyr at vi ikke er ute etter de enkle årsakssammenhengene, ei heller prøve å skyldplassere, men heller bidra til å se kompleksitet og flere sider av en sak. I tillegg synes vi det kan være relevant å bidra til å skape forståelse for det fellesmenneskelige i saker som omtales i media. Dette var nettopp vår intensjon med debattinnlegget: å belyse sider ved kommunikasjon som kan være vanskelig for oss alle. Når en sak først har blitt offentlig eie – som Valla/Yssen-saken – kan vi som psykologer bidra med forståelse slik at vi kan lære noe av den dynamikken som utspiller seg. Vi kommer alle i situasjoner som krever selvrefleksjon og noen ganger korreksjon av egen atferd.

Ut fra vårt perspektiv handler ikke psykologers deltakelse i offentlig debatt først og fremst om et enten/eller – tause eller talende – men heller om måten vi forholder oss på til temaer av allmenn interesse.

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 44, nummer 6, 2007, side

Kommenter denne artikkelen