Debatt om praksiskrav

Jeg vil på vegne av Spesialitetsrådet takke Bjørn Reigstad for det engasjementet han viser for psykologer og rekruttering til arbeid med barn og unge i sist nummer av Tidsskriftet. Det er gjennom slike reaksjoner fra medlemmer vi har mulighet for en stadig utvikling og forbedring av spesialistordningen. Jeg forstår og deler utålmodigheten han sitter med når han ser at psykologer i hans distrikt velger bort spesialiteten. Til informasjon er det for tiden svært god rekruttering til denne spesialiteten. Vi har en stor økning i antall psykologer som følger videreutdanningsprogrammene våre, og det samme gjelder R-BUPs videreutdanninger. Reigstads bekymring for at psykologer skal velge arbeidsfeltet bort, ser derfor heldigvis ut til å være ubegrunnet. Likevel ser vi flere steder i landet at praksiskravene skaper vanskeligheter. Mangel på kommunale stillinger er en flaskehals. Det å kreve at psykologer skal ha to års praksis to ulike steder, er også uheldig for kontinuitet og arbeidstilknytning, både for psykologer og for arbeidsgivere.

En av grunnene til at behandlingen av denne saken har tatt tid, er at fagsiden i foreningen har vært igjennom en omorganiseringsprosess dette året. En annen grunn er at vi ser det som nødvendig at endringer i reglementet blir vurdert grundig, slik at ikke lignende alvorlige og uheldige situasjoner som Reigstad beskriver, skapes på nytt. Jeg vil benytte anledningen til å informere om hva som har skjedd og hva som er planlagt i oppfølgingen av denne saken, selv om den ikke er ferdigbehandlet; detaljene i forslag til nye praksiskrav er i ferd med å bli utformet i et samarbeid mellom Spesialitetsrådet og Spesialistutvalget.

Som følge av møtet med psykologene i Bodø siste vår, der problemene med kravet til to år i spesialisthelsetjenesten og to år i kommunale tjenester ble diskutert, har vi bedt Spesialistutvalget komme med forslag til endringer i reglementet. Det er stor enighet om at 2+2-kravet, det vil si to år i spesialisthelsetjenesten og to år i førstelinjetjenesten, er uheldig på flere måter, og det kommer til å endres. Vi regner med at konkrete forslag til endringer vil bli behandlet på Sentralstyremøte 7. september 2006.

En generell debatt vi har på bakgrunn av tilbakemeldinger fra flere spesialistutvalg, er om vi skal se på mulighetene for at praksiskravene skal ta utgangspunkt i psykologers faktiske arbeidsoppgaver heller enn arbeidsfelt. Økt vektlegging av de oppgaver psykologer skal ha erfaring med til de ulike spesialitetene, vil kunne gjøre det enklere med lokale tilpasninger av spesialistløp. Samtidig reiser en slik dreining flere prinsipielle spørsmål som vi må drøfte inngående. Spesialitetsrådet tar med glede imot innspill og ideer!