Du er her

De andres blikk

KROPPER OBSERVERT Forfatterne Jan Grue og Bjørn Hatterud bruker det å leve med en funksjonshemning og møte med omgivelsene gjennom oppveksten som en rød tråd gjennom sine bøker, skriver Svein Arthur Kallevik. Bilde: Edvard Munch, Badende gutter, 1896 (Art Institute Chicago)

To spennende bøker skrevet av to svært ulike forfattere, tar opp hvordan det er å vokse opp og leve med en funksjonshemning.

Publisert
3. juni 2019

Jeg har alltid ment at hvis vi som psykologer virkelig skal forsøke å få litt dypere og bredere forståelse av psykologiske emner, så blir faglitteraturen og fagartikler for snevert. Vi trenger å bli utfordret og inspirert av å lese skjønnlitteratur, gå på kino og se film (lett å nevne regissører som Ingmar Bergman, Mike Leigh, Ken Loach, Anja Breien), oppsøke teatrets fantastiske verden (tenk bare på dyptgripende psykologiske dramaer fra Ibsen, Strindberg og Lars Norén) og ikke minst lese sakprosa med et annet perspektiv enn fra «ekspertens» og behandlerens synsvinkel.

Eksempler på bøker av sistnevnte art er Bjørn Hatteruds (f. 1977) bok Mot normalt og Jan Grues (f. 1981) Jeg lever et liv som ligner deres. Fra hvert sitt utkikkspunkt fra to ulike livssituasjoner gir de oss tankevekkende og viktige bidrag. Historier som er langt mer enn personlige beretninger, som gir overordnede perspektiver. «Denne boken handler om å bli et menneske», skriver Grue.

Du må være abonnent eller medlem av Psykologiforeningen for å lese videre.

Ikke abonnent? Få 12 papirutgaver og ubegrenset tilgang til alle digitale utaver for 1495 i året

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 56, nummer 6, 2019, side 444-447

Kommenter denne artikkelen