Du er her

Akseptering og oppmerksomt nærvær

Forsøker vi å håndtere ubehagelige tanker og følelser ved å skyve dem vekk, blir de ofte bare sterkere. Ved å akseptere og tillate dem å bli, kan vi få rom for å vurdere valgmuligheter, og lære noe om våre problemer og om oss selv.

Publisert
1. mai 2006

Anna Kåver, 2005 Å leve et liv, ikke vinne en krig. Om akseptering. Gyldendal Akademisk, 2005. Kr 249. 127 sider. ISBN 82-05-34329-2

Åsa Nilsonne Hvem bestemmer i ditt liv? Om oppmerksomt nærvær. Gyldendal Akademisk, 2005. Kr 249. 139 sider. ISBN 82-05-34330-6

Anna Kåver og Åsa Nilsonne, henholdsvis psykolog og psykiater ved Karolinska institutet i Stockholm, har gitt ut hver sin selvhjelpsbok der de benytter tankegods fra den dialektiske atferdsterapien og begreper fra buddhistisk psykologi: mindfulness, oppmerksomt nærvær og akseptering. Tidligere har de sammen gitt ut boken Dialektisk atferdsterapi ved emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, som også kom ut på Gyldendal Akademisk i fjor.

Åsa Nilsonne skriver i Å leve et liv, ikke vinne en krig. Om akseptering at hun som barn bodde noen somre i Bangkok, der hennes far var stasjonert som diplomat. Slik kom hun i kontakt med buddhistisk religion og livsstil: «Det var umulig ikke å bli interessert i en holdning som bygde på toleranse og respekt; den var så vesensforskjellig fra det jeg tidligere hadde opplevd i kristne og muslimske samfunn. Det har vært en stor glede å kunne knytte an til den tiden gjennom de siste ti årenes arbeid med dialektisk atferdsterapi, der zen-buddhistiske prinsipper ligger til grunn for stort sett alle terapeutiske intervensjoner.»

I boken beskriver hun begrepet «oppmerksomt nærvær» – evnen til å være våken og til stede i nået, og hvordan denne evnen kan hjelpe deg til å møte hverdagens problemer på en mer effektiv måte. Hun bruker en teaterscene som metafor på sinnet: Du er teatersjefen. Dersom du vil bli en vellykket teatersjef, må du lære deg å observere objektivt i stedet for å se det som skjer, med dine gamle fordommer som briller. Du bør kunne beskrive og skille mellom tanker, følelser og handlingsimpulser uten å dømme. Og du bør kunne delta og styre det som skjer på scenen, med smidighet og spontanitet her og nå. Boken beskriver med eksempler hvordan dette kan foregå i dagliglivet.

Anna Kåver har en litt annen innfallsport som også tittelen Hvem bestemmer i ditt liv? Om oppmerksomt nærvær antyder. Mange mennesker sliter seg ut i et stadig mer intenst jag etter å forandre seg selv og å skape seg selv. «Aksept» kan være nøkkelen til å komme ut av denne «krigen mot deg selv» og til å kunne bli mer lykkelig: «Med akseptering mener vi å velge å se, ha og holde ut med både den indre og den ytre virkeligheten uten å flykte, unnvike, forvrenge eller dømme den, og å handle ut fra denne virkeligheten på en effektiv måte og en måte som fører oss nærmere våre verdier og mål». Boken er en praktisk guide til hvordan man i hverdagen kan trene seg opp til å møte den lidelsen som alltid vil være til stede i et menneskes liv. Hun viser hvordan denne livsholdningen, paradoksalt nok, er mer effektiv hvis man ønsker en endring.

Begge bøkene gir et innblikk i hva som menes med «den tredje bølgen» innenfor kognitiv atferdsterapi. De er lettleste og praktiske. Personlig synes jeg Åsa Nilsonnes bok er litt for lettlest, eksemplene hun tar fra hverdagen, virker litt enkle, det blir litt for «1-23: lykkelig» etter min smak. Jeg synes også referansene til zen-litteratur virker litt påklistret. I zen-litteratur blir det understreket at målet med tilværelsen er å utslette ego, at årsaken til menneskelig lidelse er at vårt egoistiske begjær ikke tillater at vi kan være til stede her og nå. Deres beskrivelse av aksept må forstås i denne sammenhengen. Zen-meditasjon er ikke en metode til å oppnå mer privat nytelse, men en vei du kan gå dersom du søker åndelig vekst. Åsa Nilsonne gir ikke uttrykk for å ha noe imot ego eller den private nytelse, snarere tvert imot, og i så måte står hun trygt plantet i vestlig psykologi og tenkning.

Anna Kåver klarer i større grad å beskrive hvordan den vestlige «krigen mot oss selv» trolig er dømt til å mislykkes. Hun beskriver mer troverdig hvordan den daglige kampen mellom å flykte og å akseptere kan arte seg, og hvilke muligheter vi har midt i denne kampen. Men det virker som grunntanken likevel er at livet er en slags privat konkurranse mellom deg selv og dine begrensninger; veien til lykken er å vinne denne konkurransen.

Drømmen om fred og ro og en tilstand av varig lykke gjør at mange mennesker i dag lar seg inspirere av østlig livsfilosofi og religion, slik også Åsa Nilsonne beskriver at det skjedde med henne: «den (livsholdningen) var så vesensforskjellig fra det jeg tidligere hadde opplevd i kristne og muslimske samfunn.» Hva som er vesensforskjellen mellom østlig og vestlig tankegang, kommer ikke godt frem i noen av disse bøkene.

Likevel: jeg tror disse bøkene kan være en fin innfallsport til en ny måte å takle hverdagens store og små utfordringer på for mange mennesker. Etter min mening trenger vi denne type bøker og også bøker som fortsetter der disse slutter, nemlig med å beskrive hvorfor vi eventuelt må nå våre private mål, og hvorfor vi eventuelt skal akseptere våre liv. Men da er man kanskje forbi psykologiens virkefelt og langt inn i filosofi-ens, kanskje til og med religionens?

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 43, nummer 5, 2006, side 518-519

Kommenter denne artikkelen