Du er her

Gruppeterapiens frigjørende potensial

Jeg skulle ønske denne boka hadde vært tilgjengelig da jeg selv var fersk gruppeterapeut.

Publisert
5. august 2019

“I en terapitime jeg hadde sammen med moren din, sa jeg at jeg hadde funnet en metode, og at den fungerte, og at jeg ikke ville eller torde å endre på den. Terapeuten sa med et smil at metoden nettopp ikke fungerte, siden jeg var et dypt ensomt menneske. Men hvis det føles bra å være ensom, da? sa jeg. Det er aldri bra å være ensom, sa hun. Jeg tror hun tar feil, men det kan hende jeg gjør det fordi det truer fortellingen min, hvem jeg er for meg selv, som jeg holder fast ved gjennom all slags vær og alle årstider, selv om den innebærer at jeg er nedtrykt hver eneste morgen jeg våkner, og selv om jeg er kontinuerlig jaget av skyld og skam, for tross alt fungerer det, slik skallet fungerer for krabben der den krabber sidelengs i mørket på havets bunn (…)”

Karl Ove Knausgård, Om sommeren, 2016

Du må være abonnent eller medlem av Psykologforeningen for å lese videre.

Ikke abonnent? Få 12 papirutgaver og ubegrenset tilgang til alle digitale utaver for 1495 i året

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 56, nummer 8, 2019, side

Kommenter denne artikkelen