Berit ble født 17. juli 1929 og døde 95 år gammel 17. januar 2025. Hun utdannet seg til fysioterapeut i 1949, psykomotorisk fysioterapeut i 1958 og psykolog i 1982. Med utrettelig engasjement utformet hun store deler av det teoretiske og praktiske grunnlaget for Norskpsykomotorisk fysioterapi (NPMF). Psykiater Trygve Braatøy og fysioterapeut Aadel Bülow Hansen utviklet metoden, og Berit gikk i lære hos sistnevnte. Tilnærmingen er inspirert av blant annet Wilhelm Reichs forståelse av sammenhengen mellom muskelspenninger, pust og følelser. Berit systematiserte og videreutviklet NPMF. Hun bygget opp en videreutdanning og skrev den første læreboken på feltet. Hennes bidrag var avgjørende for at tradisjonen kunne videreføres.

Berit underviste ved Høgskolen i Oslo (nå OsloMet) i en årrekke, og fortsatte etter pensjoneringen i 1999 sitt virke ved Senter for seniorkompetanse. Hun utviklet en omfattende kroppsundersøkelse som førte til en doktorgrad i 2003, 74 år gammel. Hun fremmet NPMF gjennom utallige foredrag, artikler og bøker, alltid med en urokkelig tro på å behandle kropp og sinn som en helhet. I 2005 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse for sitt banebrytende arbeid av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.

Berit søkte stadig ny kunnskap og engasjerte seg de siste årene i å integrere psykoterapeutiske perspektiver i faget. NPMF beskrev hun som en myk, men inngripende tilnærming som kunne smelte kroppens forsvar. I 2018 ble hun hedret av European Association for Body Psychotherapy for sitt livslange bidrag til fagfeltet. Hun arrangerte internasjonale konferanser ved OsloMet, og i 2024 holdt hun sin siste – like visjonær som alltid. Da hun gikk bort, var hun i innspurten på en ny fagbok og planla nok en konferanse.

Berit elsket faget sitt, livet og menneskene rundt seg. Hun var standhaftig, målrettet og raus. Hun møtte kritikk med ro og lot seg aldri stoppe. Hun var alltid klar for å skrive en bok til, holde et kurs til, dra på en konferanse til.

Vi var heldige som kjente Berit – både som fagperson og venn. Som medmenneske var hun nær, åpen og initiativrik. Hun samlet folk til livlige huskonserter og dannede kaffebord. Hun elsket god musikk, dype samtaler, dans, latter og varme klemmer. Hun tålte motgang med en ukuelig styrke og lot seg verken stanse av sykkelfall eller krevende kreftbehandlinger.

Takk, Berit, for den du var, det du ga, og alt vi fikk oppleve sammen.

Kari E. A. Lorentzen, Bjørn S. Ødegaard, Lise Radøy, Per Harbitz