Psykologtidsskriftet

Debatt

Spådom til skamme 

Kolbjørn K. Brønnick, Jone Bjørnestad og Aleksander H. Erga
  • Kolbjørn K. Brønnick

    professor i psykologi, instituttleder, Institutt for sosialfag, Universitetet i Stavanger

  • Jone Bjørnestad

    professor i psykologi, Institutt for sosialfag, Universitetet i Stavanger

  • Aleksander H. Erga

    forskningsleder, Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR), Stavanger universitetssjukehus; førsteamanuensis II, Institutt for sosialfag, Universitetet i Stavanger

Publisert: 31.07.2023 | Utgave: 8

Spådommene om psykologoverskudd er systematisk gjort til skamme over flere tiår. Derfor er vi trygge på at det er nødvendig å utvide utdanningskapasiteten for psykologer.

at man bør tenke seg om før man øker utdanningskapasiteten for psykologer. Stølen er en av forskerne bak de jevnlige Helsemod-rapportene, som fremskriver forholdet mellom tilbud og etterspørsel for ulike grupper helsepersonell, og hans spådommer legges blant annet til grunn i Helsepersonellkommisjonens rapport om bærekraften i fremtidens helsevesen (NOU 2023: 4). Stølens modell spår en rikelig tilgang på psykologer i arbeidsmarkedet i fremtiden, med et overskudd på 1800 psykologer i 2040.

Hørt det før

Spådommene er velkjente for de fleste av de rundt 10 000 yrkesaktive psykologene i Norge. Man har siden åttitallet fortalt psykologstudenter at de er på vei ut i et arbeidsmarked preget av overtallighet. I 2009 ble det også gjort en Helsemod-fremskrivning, og allerede da (2009) at SSB «spår stort overskudd av psykologer. 1800 psykologer vil i 2030 være arbeidsledige med dagens utdannings- og etterspørselstakt, mener de. Hørt det før?».

Helsemod-fremskrivningene har altså blitt gjort i 2009, 2019 og i 2022, og alle rapportene peker på overtallighet av psykologer i fremtiden.

Regionen driver allerede psykologfaglig forskning og fagutvikling i verdensklasse …

Så la oss ta en titt på fasiten, nå som det som en gang var fremtiden, har blitt nåtid. NAV gjør årlige bedriftsundersøkelser, der man kartlegger antallet mislykkede rekrutteringer av ulike personellgrupper i et representativt utvalg bedrifter de siste tre månedene. Siden 2007 har disse undersøkelsene hvert eneste år vist et underskudd av psykologer i arbeidsmarkedet.

Spådommene til SSB er altså systematisk gjort til skamme over tiår. Psykologforeningens egne oversikter over arbeidsmarkedet i disse årene har heller ikke gitt noen indikasjoner om et overskudd av psykologer, men snarere motsatt – et stort, vedvarende og presserende behov for flere psykologer, spesielt utenfor universitetsbyene, i både kommuner og helseforetak.

En profesjon i vekst

Psykologer er en profesjon i vekst. Vi har bred og anvendelig kompetanse, og vi kan bære mye ansvar. Psykologer er allerede nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten, og i årene som kommer, skal det kommunale tjenestetilbudet bygges ytterligere ut, med lavterskeltjenester, helsefremming og forebygging som stikkord. Psykologer vil spille en sentral rolle i utdanning, barnevern, lokalsamfunn og arbeidsliv i fremtiden, og behovet for vår kompetanse vil vokse, akkurat som det har gjort de siste tiårene.

I Psykologtidsskriftets artikkel fra juli 2023 vises det til Stortingets ønske om økt konkurranse og mer innovasjon i utdanninger som tidligere har blitt beskyttet av den såkalte gradsforskriften (Halvorsen, 2023). I tillegg er både det nåværende og det kommende behovet i arbeidsmarkedet for psykologer en viktig grunn til at man i 2021 opphevde gradsforskriften, og ga nye institusjoner mulighet til å utdanne autoriserte psykologer i Norge.

Stortingsmelding 19 (2020–21) beskriver en veldokumentert etterspørsel etter psykologers kompetanse, og trolig er etterspørselen større enn det statistikken klarer å fange opp (Meld. St. 19 (2020–2021)). Store deler av spesialisthelsetjenestene ytes også av lisenspsykologer.

De gir et viktig og verdifullt bidrag i arbeidet med å sørge for gode og likeverdige tjenester til befolkningen, nær der folk bor. Samtidig er de i praksis fremdeles studenter, og det er krevende for hardt pressede helseforetak å sørge for at lisenspsykologene får den nødvendige oppfølgingen og opplæringen.

Helsepersonellkommisjonen anbefaler et selvforsyningsprinsipp, og at minst 80 % av helsepersonellet i Norge bør utdannes i Norge, ikke minst av etiske og moralske grunner (NOU 2023: 4). En utvidet utdanningskapasitet utenfor de eksisterende universitetene er dermed riktig og viktig, i tillegg til å være politisk ønsket.

Samtidig må en slik utvidelse skje i en region som har kapasitet og kompetanse til å drive et profesjonsstudium av høy kvalitet. Universitetet i Stavanger er klare, i tett samarbeid med Helse Stavanger, Helse Fonna og kommunene i Rogaland. Nord-Jæren er landets tredje største byregion, med rikelig praksiskapasitet.

Vil dekke gapet

Regionen driver allerede psykologfaglig forskning og fagutvikling i verdensklasse, og UiS har etablert en bachelor og en master i psykologi. Vi vil bidra til å dekke gapet i arbeidsmarkedet, og sørge for at en større andel av psykologene utdannes i Norge. Vi vil utdanne psykologer med særskilt kompetanse innen kvalitet og pasientsikkerhet, velferdsteknologi og tjenestedesign – psykologer med evnen til å drive endringsarbeid med både tjenester og pasienter. Det er vi trygge på at det vil være behov for.

Merknad: Forfatterne er involvert i søknaden til Universitetet i Stavanger om å få opprette profesjonsstudium i psykologi. 

Referanser

  1. Halvorsen, P. (2023). Kampen om psykologutdanningen. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 60(7).

  2. Hofgaard, T. L. (2009). For mange psykologer? Tidsskrift for Norsk psykologforening, 46(5), 505.

  3. Meld. St. 19 (2020–2021). Styring av statlige universiteter og høyskoler. Kunnskapsdepartementet.

  4. NOU 2023: 4. (2023). Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.