Psykologtidsskriftet er ikke et rent vitenskapelig tidsskrift, men et fagtidsskrift som også inneholder vitenskapelige artikler. Målgruppen vår er først og fremst den gjengse psykolog, noe som i stor grad betyr kliniske psykologer. Med målgruppen for øye vil det derfor tidvis være nødvendig å gi mer utfyllende redegjørelser av begreper og modeller enn det som ville falt naturlig i et mer spesialisert fagtidsskrift. Kan man ta for gitt at leseren kjenner til «depressogene skjema»? Blir det for overtydelig hvis man redegjør for begrepet fellesfaktorer? Trenger begrepet å defineres, eller er teksten forståelig selv om begrepet ikke er direkte selvforklarende?

Målgruppen «psykologer generelt, ikke minst klinikere» gjør at tidsskriftet har en viktig rolle i formidling av klinikknær forskning i Norge. Men psykologer er ingen ensartet gruppe: Noen er studenter, andre erfarne klinikere eller forskere; noen jobber i Nav eller eldreomsorgen, andre med barn eller nevropsykologi. Som tommelfingerregel bør man legge til grunn at en tekst i størst mulig grad bør være selvbærende – altså at leseren ikke skal trenge å gå til andre kilder for å forstå det han eller hun leser. Samtidig kan lesere med kunnskap om feltet oppleve teksten som for basal hvis vi går for langt i forklaringsiveren.

Som redaktører er vår oppgave å hjelpe forfatterne å tilpasse sin tekst til vår målgruppe. Men det handler aldri om å ta over forfatterens tekst. Det som står på trykk, skal alltid representere forfatterens ståsted, ikke redaksjonens. Hvis ikke forfatterne kan stå for det som kommer på trykk, har vi feilet i den redaksjonelle prosessen og vår dialog med forfatterne. ×