Det viser seg nemlig at indirekte eksponering, altså at man har venner som ser mye på TV, kan være mer skadelig for barns tilfredshet med egen kropp enn selv å se på TV.

Forskere fra Harvard Medical School undersøkte sammenhengen mellom mediekonsum og spiseforstyrrelser hos større barn på øya Fiji i Stillehavet. Det å ha mange venner som hadde tilgang til TV, var den sterkeste faktoren for utvikling av spiseforstyrrelser – det økte jentenes fare for å utvikle spiseforstyrrelser med 60 prosent.

På den andre siden: Direkte eksponering, som at man selv eller foreldrene så på TV mens man var i hjemmet, var ikke en selvstendig faktor når man regulerte resultatene for bosted, kroppsfasong og andre relevante parametre. Endrede holdninger i gruppen hadde altså størst betydning.

En tidligere studie utført av førsteforfatteren Anne Beckers viste økning i spiseforstyrrelser blant jenter etter at TV-en ble introdusert i 1995, skriver Science Daily.

Kilde

Becker, A. E. et al. (2011). Social network media exposure and adolescent eating pathology in Fiji. British Journal of Psychiatry, 198, 43–50.