Minneprisen utdeles hvert år som en anerkjennelse for et betydningsfullt faglig bidrag. I statuttene fremheves arbeider som antas å bidra til å utvikle faget og til å gjøre psykologprofesjonen synlig på en god måte. Det stilles krav til komposisjon, språklig utforming og faglig stringens. Priskomiteen har bestått av Monica Martinussen, Kirsten Rasmussen, Karl Halvor Teigen, Frode Thuen, Pål Johan Karlsen og Bjørnar Olsen.

Bjørn Christiansens minnepris er for 2009 tildelt artikkelen Kognitiv terapi ved kronisk utmattelsessyndrom/ME (årgang 46, nr. 9, s. 928–936), skrevet av psykologene Torkil Berge og Lars Dehli sammen med den anonymiserte pasienten «Torbjørn».

Kronisk utmattelsessyndrom/ME innebærer ekstrem og til tider invalidiserende tretthet. Artikkelen viser hvordan kognitiv terapi kan bidra til mestring av symptomer og til økt livskvalitet – forutsatt individuell tilrettelegging gjennom aktivt samarbeid mellom behandler og pasient.

Selv om brukere av helsetjenester etter hvert har fått en selvfølgelig plass i dagens tjenesteutforming, er det fortsatt sjeldent at brukere, pasienter og pårørende er aktive og likestilte deltagere i fagformidlingen og fagutviklingen. Med sitt bidrag gir de tre forfatterne oss både inspirasjon til og en mal for hvordan behandlere og pasienter sammen kan formidle så vel kunnskap som praksis, for slik å danne utgangspunkt for nye møter mellom bruker og behandler.

Ikke bare er bidraget skrevet av brukere og fagpersoner; det er også skrevet til begge gruppene. Forfatterne skriver at «artikkelen er utformet slik at man som terapeut kan anbefale en pasient å lese den, for så å drøfte rådene som gis i artikkelen, opp mot de problemer pasienten selv opplever». Artikkelen er altså ikke bare ment å informere behandleren, men å bidra til at terapeut og pasient sammen kan legge opp et behandlingsløp tilpasset pasientens utfordringer.

Artikkelen blir også et eksempel på hvordan prinsipperklæringen om evidensbasert praksis kan settes ut i handling. Tidsskriftet håper derfor den kan inspirere andre fagpersoner og brukere til sammen å utvikle fagbidrag som viser hvordan prinsipperklæringens tre ben – fagkunnskap, klinisk erfaring og pasientens egenskaper – kan veves sammen i et fagbidrag som griper rett inn i praksisfeltet.