Minneprisen, som i år er på kr 30 000, utdeles hvert år som en anerkjennelse for et særlig betydningsfullt faglig bidrag i Tidsskrift for Norsk Psykologforening. I statuttene fremheves arbeider som antas å bidra til å utvikle psykologifaget og til å gjøre psykologprofesjonen synlig på en god måte. Det stilles krav til komposisjon, språklig utforming og faglig stringens. Priskomiteen har bestått av Monica Martinussen, Kirsten Rasmussen, Karl Halvor Teigen, Frode Thuen, Pål Johan Karlsen og Bjørnar Olsen.

Nils Inge Landrø og Stein Andersson er tildelt Bjørn Christiansens minnepris for artikkelen «Nevropsykologiske aspekter ved stemningslidelser» (årgang 45, nr. 9, s. 1155–1163).

Artikkelen er del av et større temanummer om nevropsykologi med til sammen 11 vitenskapelige artikler. Temanummeret gir en oversikt over utviklingen og status i norsk nevropsykologi og omhandler også temaer som diagnostikk og behandling samt nye måter å studere hjernen på.

Prisvinnerne gir i sin artikkel en god oversikt over forskningen som relaterer nevropsykologisk dysfunksjon til stemningslidelser. Stemningslidelser er på verdensbasis et alvorlig helseproblem, og livstidsrisikoen er mellom 5 og 12 % for menn og noe høyere for kvinner med 10 til 25 %. Artikkelen oppsummerer hvilke kognitive dysfunksjoner som er assosiert med de ulike stemningslidelsene, og redegjør for mulige konsekvenser dette kan ha for klienters dagligliv. Prisvinnerne diskuterer også på en klar og reflektert måte hva som kan forklare disse funnene, for eksempel følgetilstander som alkohol og stoffmisbruk eller medisinering. Studiene viser imidlertid at disse faktorene ikke alene kan forklare de nevropsykologiske effektene. Prisvinnerne redegjør også for hvilke kliniske implikasjoner funnene bør få, og hvordan psykologer bør ta hensyn til dette ved behandling av stemningslidelser.

Prisvinnerne har gjennom en årrekke drevet med klinisk virksomhet og forskning innenfor nevropsykologi, og denne artikkelen er bare ett av mange faglige bidrag fra forfatterne. Artikkelen er velskrevet og gir en grundig og god oversikt over et felt med en rekke studier og forklaringsmodeller. Artikkelen er viktig fordi den gir klare anbefalinger overfor klinikere som igjen vil kunne føre til en bedre utredning og behandling av klienter med stemningslidelser.