Du er her

– «Delayed PTSD» fortsatt uavklart

ETTER DRAPENE 69 personer ble drept på Utøya 22. juli 2011. I august var 500 pårørende på åstedet. – Det er betryggende at ikke alle følte de måtte komme, sa krisepsykiater Lars Weisæth, som bisto pårørende. Foto: Carl Martin Nordby/Aftenposten/NTB scanpix

Det burde vært forsket mer på krigsseilerne enn det som i sin tid ble gjort, mener krisepsykiater Lars Weisæth.

Publisert
4. oktober 2018

INTERNASJONALT VAR NORGE tidlig ute med å vise interesse for katastrofefeltet, ifølge psykolog Atle Dyregrov. Han mener at dette trolig har sammenheng med erfaringene fra andre verdenskrig og tapene og lidelsene den norske handelsflåten led. I en artikkel på psykologisk.no i 2015 omtalte Dyregrov legene Leo Eitinger og Finn Askevold som pionerskikkelser. Eitinger, som beskrev KZ-syndromet (konsentrasjonsleirenes psykiske innvirkning), og Askevold skadene hos krigsseilerne (KS-syndromet). I 1978 ble Kontoret for katastrofepsykiatri etablert i Oslo, som etter hvert ble ledet av psykiater Lars Weisæth. Dette var ifølge Dyregrov en viktig milepæl og satte katastrofepsykiatri på kartet i Norge.

Det burde vært forsket mer på krigsseilerne enn det som i sin tid ble gjort, påpeker Lars Weisæth til Psykologtidsskriftet. Det gjelder blant annet spørsmålet om latensperiode før senskaden slo ut. Var de virkelig symptomfrie i mange år, eller regnet de seg som friske så lenge de kunne jobbe? undrer Weisæth.

Du må være abonnent eller medlem av Psykologiforeningen for å lese videre.

Ikke abonnent? Få 12 papirutgaver og ubegrenset tilgang til alle digitale utaver for 1495 i året

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 56, nummer 10, 2018, side 956-957

Kommenter denne artikkelen