Likt nok

Så sent som i november i fjor mente den norske tingretten at ELTE-studentenes yrkeskvalifikasjoner ikke tilsvarer det vi her til lands kaller psykolog. Et halvt år senere konkluderer EFTA Surveillance Authority (ESA) i en grunngitt uttalelse tvert om: Den ungarske tittelen «okleveles pszichólogus» og den norsk tittelen «psykolog» er å betrakte som det samme yrket. EFTAs overvåkningsorgan opprettholder dermed sitt ståsted fra forrige runde (se egen boks for en fremstilling av posisjonene i forrige runde).

Betinget anerkjennelse

ESA mener altså at Norge ikke har godtgjort at de to yrkene er forskjellige, men snarere har Norge gjennom sine handlinger gitt en betinget anerkjennelse av at de to yrkene tilsvarer hverandre. Anerkjennelsen skjedde først gjennom en årelang praksis, der Norge innvilget de ungarske psykologkandidatene autorisasjon etter ett års veiledet praksis. Deretter ved at de rundt 200 ELTE-studentene som har stått i stridens kjerne siden 2016, etter hvert fikk tilbud om et 14 måneders opplæringstilbud for å bøte på det som ble ansett som mangler i den ungarske utdannelsen (se også «Kompletterende kostnader», juni 2018). Ved ikke å insistere på at man må ta hele profesjonsstudiet her til lands, har Norge anerkjent at det er snakk om sammenlignbare kvalifikasjoner, og disse må i så fall anerkjennes på tvers av EØS-landenes grenser, selv om kompenserende tiltak kan kreves. Ja, hele hensikten med EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv vil falle bort hvis Norge kan nekte å anerkjenne ELTE-studentens kvalifikasjoner på basis av slike mindre forskjeller. ESA virker ellers å mene at Norges tidligere praksis med ett års lisens kan være et passende kompensatorisk tiltak, da det i praksis synes å ha dekket opp for den manglende selvstendige praksisen i Ungarn.

Mer eller mindre selvstendig

ESA opprettholder sitt syn om at Norge overvurderer norske psykologers selvstendige praksis, parallelt med at de undervurderer ungarske psykologers autonomi i årene før man blir «klinikai szakpszichólogus» – klinisk (fag)psykolog. Veiledningen man mottar i Ungarn som «okleveles pszichólogus», er mest å anse som et tilbud om kollegaveiledning og noe man kan oppsøke om nødvendig. ESA mener dette derfor må anses som en formalitet for å bli ført inn i det ungarske helsevesenets kultur og organisering.

I den norske tingrettsdommen heter det at norske psykologers kjerneaktivitet er utredning, diagnostisering og behandling av psykiske lidelser. Selv om det kreves en kvalitetskontroll av behandlingsplan og diagnoser i spesialisthelsetjenesten, er utgangspunktet at psykologen kan utøve klinisk arbeid selvstendig etter endt studium, ikke minst i primærhelsetjenesten og privat praksis.

ESA er ikke enig i denne beskrivelsen av norsk praksis, og mener at krav om å søke profesjonell støtte fra psykologspesialist er et generelt prinsipp som gjelder i alle settinger der psykologer utfører kliniske aktiviteter. Dette begrunner ESA blant annet ved å vise til at Etiske regler for nordiske psykologer ikke skiller mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Og videre; når Helsetilsynet mener at diagnostikk er en spesialistoppgave, samtidig som de fører tilsyn med sosial- og helsetjenester også i kommunen og privat sektor, må dette bety at psykologen er avhengig av spesialisten også på disse arenaene. ESA viser også til de nye opplæringsmålene i «Forskrift om nasjonal retningslinje for psykologutdanning», der det heter at profesjonsstudentene i fremtiden skal kunne arbeide uavhengig, både med tanke på å forebygge og behandle psykiske lidelser i kommunen. Hvis norske psykologer allerede var i besittelse av den autonomien som norske myndigheter har vist til, ville det vært unødvendig å innføre nye opplæringskrav for psykologer, der uavhengighet er et gjennomgangstema, skriver ESA. Sagt spisset: De nye retningslinjene forteller at det først er en gang i fremtiden at norskutdannede psykologer vil ha den selvstendigheten som norske myndigheter hevder at norske psykologer alt har og har hatt.

Klinisk rettet og uten fare

Norge har ment at den norske psykologen er å sammenligne med den ungarske spesialiteten «klinkai szakpszichólogus», og ikke det femårige masterstudiet «okleveles pszichólogus». ESA mener det ikke står til troende at et norsk seksårig studium skal sammenlignes med det som er et 10-årig utdannelsesløp for å bli psykologspesialist i Ungarn. Det blir også feil å sammenligne ELTE-utdannelsen med de norske masterutdannelsene i psykologi, skriver ESA. For både det ungarske utdannelsesløpet og det norske profesjonsstudiet er klinisk rettet, og begge bereder grunnen for å bli psykologspesialist senere. De norske masterstudiene gir derimot ikke rett til å bli psykologspesialist, og er dermed å betrakte som et annet yrke enn både «psykolog» og «okleveles pszichólogus». 

Norge har vist til at en nasjon har selvråderett når det gjelder å utforme standarder for egne helsetjenester. Helsetjenesten er derfor unntatt det indre markeds grunnleggende idé om fri flyt av varer og tjenester. Og siden psykolog er å anse som en helseprofesjon i Norge, gjelder ikke yrkeskvalifikasjonsdirektivet i denne saken. ESA avviser argumentet. Det er nettopp fordi det er store forskjeller i landenes helsetjenester, at man ikke kan avvise yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land ved å vise til variasjon i metoder, aktiviteter og opplæring – i hvert fall ikke når kompensatoriske tiltak kan utligne de manglene som finnes. ESA peker også på at det store overlappet i utdannelsesstrukturen mellom de to landene viser at det er snakk om det samme yrket.

Norske myndigheters bekymring knyttet til pasientsikkerhet står seg heller ikke, mener ESA. Det var først da det ble mange ungarske psykologkandidater, at denne bekymringen ble brakt til torgs. Før det jobbet de ungarsk-utdannede psykologene i klinikk, under veiledning og uten klager. Det påpekes også at Norge verken har gitt konkrete eller hypotetiske beskrivelser av risikosituasjoner knyttet til pasientbehandling. Når staten ikke gir pasientsikkerhet et innhold, er det vanskelig å vite hva den mener, sier jurist Lars Swansstrøm til Psykologtidsskriftet (se juniutgaven).

ESA virker også kritiske til at Norge brått la om sin praksis, uten at de hadde foretatt en evaluering av de ELTE-studentene som alt hadde fått autorisasjon etter gammel ordning. Og når Norge skriver at deres lange behandlingstid av klagene knytter seg til at det har tatt tid å få opplysninger om ungarsk utdannelse og praksis fra de ungarske myndighetene, er det som om ESA spør: På hvilket kunnskapsgrunnlag valgte man da å endre praksisen?

Ikke unikt

– Ingen studier vi har sett, er i nærheten av å tilby en utdannelse som er jevngod med den norske utdannelsen, uttalte forhandlingssjef Christian Zimmermann i Psykologforeningen til Dagens Næringsliv i februar 2016. Uttalelsen synes å vektlegge at den norske profesjonsutdannelsen er unikt tilpasset til å utdanne psykologer som kan tre rett inn i det norske helsevesenet. Norske myndigheter virker ikke å ha lyktes med å overbevise ESA om de unike egenskapene ved den norske profesjonsutdannelsen og norske psykologers virke etter endt utdannelse. Det som fra innsiden av et land oppleves som en unik utdannelse og profesjon, fremstår ikke like åpenbart unik sett fra utsiden. I hvert fall ikke mer unik enn at den manglende kunnskapen om norsk helsevesen og fraværet av selvstendig praksis, i følge ESA, kan kompenseres på samme vis som Norge valgte å gjøre det frem til de la om sin praksis i 2016: gjennom ett år veiledet praksis.