Nye stemmer
Psykologtidsskriftet har satt sammen et nytt panel med psykologstemmer som det kommende året skal dykke ned i saker som rører seg i psykologifeltet. Felles for psykologene i panelet er at de befinner seg i en tidlig fase av psykologkarrieren. Bortsett fra det, er de ganske forskjellige. Førstemann ut er Rebin Badkan, som spør om psykisk helsehjelp er svaret på alt som er vanskelig. Her kan du lese en kort presentasjon av våre nye stemmer.
Silje Stevens (31)
Jeg jobber i Stavanger kommune med mennesker som bor i bofellesskap og har ROP-lidelser. Jeg har tidligere jobbet i Bufetat, der arbeidet mitt rettet seg mot barn som bor på barnevernsinstitusjon (Digresjon: så Brennpunkt-dokumentarserien «Instukids» – veldig interessant. Burde kanskje skrevet noe om det!). Ellers har jeg en tendens til å bli lett engasjert rundt tematikk som pirker borti sosial ulikhet, makt, diskriminering og religion. Utenom dette er jeg glad i å se på reality-TV, drikke eksklusiv te og tilbringe tid med andre.
Aman Dip Singh (28)
Psykolog med en brennende interesse for å utforske fenomener knyttet til individ, samfunn og det imellom og utenfor. Mitt engasjement og fokus – utenfor terapirommet – retter seg mot hvordan psykologien kan bidra til å avdekke og utfordre underliggende dynamikker som fremmer urettferdighet og lidelse i samfunnet. Jeg mener at psykologisk kunnskap, trofast anvendt etter våre faglige prinsipper, kan gjøre mer for å skape en bedre verden for alle, inkludert meg og deg.
Maria Igland (25)
Jeg er snart ferdigutdannet psykolog (ferdig jul 2024), og jobber på døgnpost med psykose og på ruspoliklinikk i Oslo. På siden av studiene sitter jeg i sentralstyret til Sosialistisk Venstreparti. Her jobber jeg med feminisme og likestilling. Innen psykologi har jeg mange ulike interesser; ROP-lidelser, hvordan å snakke om makt i terapirommet, sosial ulikhet og at vi skal engasjere oss politisk. Når jeg ikke gjør det, er jeg glad i å tegne, lese bøker, høre på musikk og møte folk.
Rebin Badkan (31)
Eg har jobba som psykolog i to ulike kommunar og er oppteken av korleis kommunen kan tilby god og rask hjelp. For å oppnå dette målet, har eg dei siste åra engasjert meg i utvikling av gruppetilbod som kan gis raskt og kjennast relevante for alle som deltar på det. Eg er generelt interessert i forsking, såpass mykje at eg driv podkasten «Psykologisk dukkert», der me gjennomgår og diskuterer ein konkret forskingsartikkel i kvar episode. Spesielt er eg interessert i eit transdiagnostisk perspektiv på psykisk helseproblematikk. I tillegg er eg opptatt av samfunnsstrukturar som er uheldige for vår psykiske helse. På fritida ser eg på stand-up og kleine humorseriar.
Elisabeth Evje (34 år)
Jeg jobber på en døgnpost for eldre på Blakstad sykehus i Asker. Tidligere har jeg jobbet på DPS og i barnehabiliteringen. Jeg er engasjert i mange temaer knyttet til psykisk helsevern og folkehelse. Noe av det som opprører meg mest, er utenforskap og diskriminering, og for tiden er jeg spesielt opptatt av å skrive om eldre. Jeg tenker ofte over livets store spørsmål og at livet ikke er lett for noen. Utover det er jeg veldig glad i språk (særlig fransk), salt lakris og høy musikk!
Anders Løkkeberg (29)
Jeg jobber i Skeiv Verden, som er en nasjonal interesseorganisasjon av og for skeive med minoritetsbakgrunn, der jeg for det meste driver med terapi og kunnskapsformidling. I tillegg til å være psykolog er jeg dermed også aktivist, en rollekombinasjon som så langt har gått overraskende godt sammen. Det er kanskje fordi aktivismen retter seg mot å endre samfunnet dithen at alle får likeverdige muligheter til å leve gode liv som den de er, og det er vel ikke å forakte som psykolog heller.
Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 61, nummer 6, 2024, side 368-369
