– Kan gi forhøyet voldsrisiko 

MINDRE RAPPORTERING: Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol vil reduserer antall rapporteringsrutiner i psykisk helsevern. Foto: Per Halvorsen
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. Foto: Per Halvorsen

Helsestatsråd Ingvild Kjerkol mener helse- og omsorgssektoren og justissektoren bør samarbeide bedre om personer med psykiske lidelser og voldsrisiko. 

Publisert
30. mars 2023

I en e-post til Psykologtidsskriftet skriver Kjerkol at enkelte alvorlige psykiske lidelser i kombinasjon med dårlige oppvekst- og levevilkår, rus og andre risikofaktorer kan gi forhøyet risiko for voldelige handlinger.

Ekspertutvalget som skal evaluere konsekvenser av samtykkebestemmelsen som ble innført i psykisk helsevernloven i 2017, skal blant annet vurdere om samfunnstryggheten er blitt svekket som følge av lovendringen.

– Det er en feilslutning å tro at samtykkebestemmelsen i seg selv er til hinder for å ivareta samfunnsvernet.*

 – Det meldes at politiet i økende grad må bistå helsevesenet med å håndtere personer med alvorlig psykisk sykdom. Ekspertutvalget skal vurdere om det er behov for å foreslå lovendringer, skriver hun. 

Hun understreker at det er svært få alvorlig psykisk syke som utgjør en trussel for andre mennesker, og det er viktig ikke å stigmatisere personer med psykisk lidelse. 

Kjerkol skriver at det er viktig å styrke samarbeidet mellom helse- og omsorgssektoren og justissektoren om personer med psykisk lidelse og voldsrisiko. 

– Samfunnsvern er ett av mange punkter i mandatet til ekspertutvalget. Vi ønsker å bidra til et lovverk og en praksis som sikrer pasientens rett til nødvendige og forsvarlige helsetjenester og som kan forhindre feil bruk av tvang. Arbeidet skal også vektlegge pårørendes behov, skriver hun. 

Ekspertutvalget skal etter planen levere sin evalueringsrapport 15. juni.

Flere pasienter som forfaller. Mer tvang. Men også grundigere kliniske vurderinger. I psykisk helsevern er det blandete erfaringer med samtykkebestemmelsen. 

Kommenter denne artikkelen