Rikshospitalet: – Rett kompetanse krever tilstrekkelig volum

DET SIER ANNE Wæhre, overlege ved Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-Teamet) på Rikshospitalet. Hun mener det vil være feil å desentralisere behandlingen av medisinsk behandling av barn og unge med kjønnsinkongruens slik sexolog Elsa Almås foreslår.

Hun har for tiden forskningspermisjon og oppholder seg i Boston og svarer slik på e-post på spørsmål fra Psykologtidsskriftet:

– Hva er de største utfordringene når det gjelder behandling for kjønnsinkongruens?
– For oss som jobber med medisinsk behandling av barn og unge er det viktig at behandlingen er forsvarlig. Den skal gi nytte til de det gjelder, også i et lengre perspektiv. Barn og unge sin identitet er i utvikling. Det gjør det ekstra viktig å være varsom.

– Hvorfor er det viktig, slik du ser det, at retten til å rekvirere kjønnskorrigerende behandling skal være høyspesialisert og sentralisert til Rikshospitalet?
– Gruppen som søker seg til teamet for barn og unge, har vært økende siste år. Gruppen er svært heterogen. Samtidig utgjøres økningen først og fremst av unge jenter i tenårene. Det er viktig å kvalitetssikre utredning og behandling, samt å følge pasientene systematisk over tid. Det krever et større volum av pasienter for å opparbeide en kompetanse. Disse punktene er avgjørende i diskusjonen om en nasjonal behandlingstjeneste. Det sikrer også en lik tilgang fra hele landet.

– Hva er din kommentar til påstanden om at frykten for å gjøre feil begrenser behandlingstilbudet uforholdsmessig?
– I all medisinsk behandling er vi som helsepersonell pålagt å drive forsvarlig. I dette ligger prinsippet om ikke å skade, samt å monitorere og kvalitetssikre behandlingen. Det er ingen frykt, men vanlig medisinsk praksis.

– Hva sier statistikken om hvor mange som angrer seg etter behandling?
– Vi ser dessverre at det er noen som angrer oppstart av hormonell behandling. Det er per i dag et lite antall, og årsakene er sammensatte. Mest sårbare er de som har startet opp behand-ling utenfor den nasjonale tjenesten.

– Hva slags kompetanse tenker du er nødvendig for å kunne ta ansvar for kjønnskorrigerende/-bekreftende behandling?
– Det er avgjørende å ha et tett samarbeid mellom ulike spesialister på barn og unges psykiske og fysiske helse; pediater med hormonell kompetanse, barne- og ungdomspsykiater, psy-kolog med barnespesialitet. Det er særlig viktig med kompetanse innen barn og unges utviklingspsykologi. Man må også ha med seg en lengre tids erfaring innen kjønnsinkongruens for å kunne forstå tilstanden i et utviklingspsykologisk bilde.

– I hvor stor grad mener du dagens behandlingstilbud er evidensbasert?
– En nylig publisert gjennomgang av all forskning på området fra Sverige (SBU, 2022) viser dessverre at behandlingen ikke har en høy grad av evidens.