Du er her

Musikalske mikroprosesser

SPILLER SAMMEN Mikroanalyse viser hvordan terapeuten og barnet kontinuerlig finjusterer seg «musikalsk» for å skape felles mening. Foto: Rod Morris / Millenium / Scanpix

Barn uttrykker seg i stor grad kroppslig og nonverbalt. Å se de nonverbale uttrykkene fra et musikalsk perspektiv gir tilgang til barnets indre opplevelsesverden.

Publisert
3. juni 2019

Hvilken rolle spiller det kroppslige samspillet mellom barnet og terapeuten for barnets terapeutiske utvikling? Kan en studie av nonverbale mikroprosesser gi kunnskap om endringsprosesser i barneterapi? I doktorgraden min var dette spørsmål jeg stilte meg. I en tidligere studie av intersubjektiv barneterapi fortalte foreldrene at barna etter endt terapi virket mer kroppslig vitale og uttrykte flere følelser, både negative og positive (Haugvik & Johns, 2008). Jeg ble nysgjerrig: Hva er det med denne formen for terapeutisk dialog som hjelper barn å uttrykke et større følelsesregister? En annen kilde til inspirasjon kom fra min bakgrunn i musikk og musikalsk improvisasjon.

Emosjonsregulering utvikles kroppslig og nonverbalt. Spedbarnsforskning har vist hvordan evnen til å dele og regulere følelser utvikles gjennom barnets erfaring med at følelser blir fanget opp, delt og regulert av omsorgsgiver. Når barnet merker at den voksne justerer seg til dets signaler om sin følelsestilstand, utvikles selvopplevelsen av å være en aktiv påvirker i dialogen (Tronick, 1998). Intersubjektivitet vil si å skape mental kontakt med barnet, ut fra hvordan det enkelte barnet uttrykker sin opplevelsesverden. Barn er uttrykksfulle. Også når de har vansker med å uttrykke følelser, merkes det kroppslig. Intersubjektiv barneterapi innebærer å sensitivt justere seg til barnet for å påvirke grunnleggende utviklingsprosesser.

Du må være abonnent eller medlem av Psykologiforeningen for å lese videre.

Ikke abonnent? Få 12 papirutgaver og ubegrenset tilgang til alle digitale utaver for 1495 i året

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 56, nummer 6, 2019, side 429-431

Kommenter denne artikkelen

Fernald, A. (1992). Meaningful melodies in mothers’ speech to infants. I H. Papousek, U. Jürgens, M. Papousek (red.), Studies in emotion and social interaction. Nonverbal vocal communication: Comparative and developmental approaches (s. 262-282). New York: Cambridge University Press.

Hansen, B.R. (2012). I dialog med barnet. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Harrison, A.M., & Beebe, B. (2018). Rhythms of dialogue in infant research and child analysis: Implicit and explicit forms of therapeutic action. Psychoanalytic Psychology, 35(4), 367-381.

Haug­vik, M. & Johns, U. (2008). Facets of structure and adaptation: A qualitative study of time-limited psychotherapy with child­ren experiencing difficult fa­mi­ly situations. Clinical Child Psychology and Psychiatry, 13(2), 235–252.

Johns, U.T. & Svendsen, B. (2016). Håndbok i Tidsavgrenset Intersubjektiv Barneterapi: Kunnskapsgrunnlag, behandlingsprinsipper og eksempler. Bergen. Fagbokforlaget.

Johns, U.T. (2018). Musical dynamics in time-limited intersubjective child psychotherapy: An Exploration based on microanalysis of therapeutic interplay. [Doktoravhandling]. Universitetet i Aalborg.

Malloch, S., & Trevarthen, C. (2010). Musicality: Communicating the vitality and interests of life. I S. Malloch & C. Trevarthen (red.), Communicative Musicality. Exploring the basis of human companionship (s. 1-11). Oxford: Oxford University Press.

Midgley, N., Ensink, K., Lindquist, K., Malberg, N. & Muller, K. (2017). Mentalization-based Treatment for Children: A Time-Limited Approach. Washington: American Psychological Association.

Tronick, E.Z. (1998). Dyadically Expanded States of Consciousness and the Process of Therapeutic Change. Infant Mental health Journal, 19(3), 290-299.