Jim Aage Nøttestad 1948–2016

Publisert
2. november 2016

PSYKOLOGSPESIALIST OG SENIORFORSKER Jim Aage Nøttestad gikk bort så altfor tidlig 28. september etter kort tids sykdom. En kjær kollega, mentor og venn ved St. Olavs Hospital avdeling Brøset har forlatt oss, og etterlater et stort, tomt rom på alle måter.

Jim Aage ble født i Hamar i 1948, hvor han også vokste opp. Han ble utdannet cand.psychol. ved Universitetet i Oslo i 1976, og fra 1992 hadde han sitt arbeid innenfor sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri ved Regional sikkerhetsavdeling Brøset. Før det jobbet han i omsorgen for psykisk utviklingshemmede på blant annet Emma Hjorts hjem, Halsetheimen i Klæbu og ved Habiliteringstjenesten for voksne i Sør-Trøndelag – for øvrig en pasientgruppe han hadde særlig omsorg for hele sin yrkeskarriere. På Brøset begynte han som psykolog på Regional sikkerhetsavdeling før han senere viet mesteparten av sitt virke som forsker, underviser og som rettspsykiatrisk sakkyndig. I 2004 forsvarte han sin doktoravhandling om psykisk utviklingshemmedes psykiske helse etter nedleggelsen av de store sentralinstitusjonene.

Jim Aage hadde særlig stor kompetanse på forskning og behandling av de svakeste og sykeste blant oss. Hans faglige engasjement var stort, og han var en betydelig fagperson både nasjonalt og internasjonalt med nærmere hundre vitenskapelige publikasjoner og flere bokkapitler. Han arbeidet mye med pedofile seksualforbrytere, personer som i kriminalomsorgen står lavest på rangstigen. De ble behandlet med respekt og verdighet, og Jim Åge klarte både å bygge allianse og å gjøre en nøktern og vitenskapelig basert risikovurdering. Han var alltid tydelig på at behandlingen skulle være vitenskapelig fundert, og anså ikke behandlingen som kurativ, men jobbet aktivt med risikoreduserende tiltak.

Jim Åge hadde stor tålmodighet med de vanskeligste pasientene og holdt ut som behandler i årevis med pasienter som bare etter måneder hadde «brent ut» oss andre. Han hadde også et godt forhold til pressen og så på journalister som viktige kunnskapsformidlere. Han var veldig flink til å formidle vanskelige problemstillinger på en enkel og forståelig måte

Han var en generøs person, og dette gjenspeilet seg også gjennom arbeidet. Han var inkluderende overfor både kolleger, studenter og doktorgradskandidater som hadde lyst til å jobbe på hans prosjekter, og han delte villig både data, kunnskap og tid. Hans engasjement for faget og hans omfattende kunnskaper kom også til nytte gjennom det arbeidet han utførte for Tilregnelighetsutvalget (NOU 2014:10).

I tillegg var Jim Aage en livsnyter. Mest av alt nøt han å glede andre, han nøt å være i lag med familie og venner kombinert med god mat og drikke, og han nøt å delta på internasjonale konferanser, hvor han også ofte hadde innlegg. Og når en fagkonferanse med verdenskjente forskere lot seg kombinere med Champagne og østers i kveldssolen utenfor operaen i Sidney, ja, så var det slett ikke feil.

Både faglig og i samfunnslivet for øvrig hadde Jim Aage et stort nettverk. Selv etter at han ble pensjonist på nyåret i 2015, hadde han fortsatt sitt virke både på Brøset, i Trondheim fengsel og som sakkyndig. Samtidig fikk han mer tid til gode stunder med familie og venner på hytta i Fersdalen og på reiser sammen med sin kjære Eli. Men på mange fronter jobbet han nok vel så aktivt etter at han «pensjonerte» seg, som tidligere.

Sporene etter Jim Aage er mange og varige. Betydningen han har hatt som fagperson, kollega, mentor og medmenneske, er og vil alltid bli høyt verdsatt. Jim Aage kommer til å bli savnet av mange, og tankene går først og fremst til familien, som han var så glad i og stolt av.

På vegne av kolleger

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 53, nummer 11, 2016, side 953

Kommenter denne artikkelen