Kristian Knudsen 1959–2012

Publisert
5. august 2012

Det var med dyp sorg vi mottok meldingen om at sentralstyremedlem Kristian Knudsen døde 1. juli. I fjor ble han alvorlig syk. Det var derfor med stor lettelse og optimisme vi snakket med ham på telefon noen ganger i løpet av vinteren og våren. Typisk nok var han da blid og hjertelig til stede. Og typisk nok ville han ikke plage andre med en prognose som nok var dystrere enn vi tok inn over oss. Vi hadde i det lengste håpet at alt ville bli bra, men nå måtte han gi tapt etter flere måneders sykeleie.

Kristian var utdannet ved Universitetet i Oslo og ble senere spesialist i klinisk voksenpsykologi. I studietiden var han en utpreget sosial og populær medstudent. Han skilte seg nok litt fra mainstream ved at han ikke var utpreget teori- og problemfokusert. Kristian var først og fremst optimist og løsningsorientert. Ingen problemer var for store, og han stilte villig opp for sine venner med praktiske råd, hjelp og støtte.

Også i arbeidslivet kom disse egenskapene klart til syne. Han jobbet med iver og pågangsmot i institusjoner for unge misbrukere, PPT og for oppsøkende tjenester i Oslo. Tidlig på 90-tallet flyttet han til Nord-Troms og arbeidet først i det tidligere fylkeskommunale barnevernet. De siste 15 årene var han ansatt ved Senter for psykisk helse i Nord-Troms på Storslett. Kollegene der forteller om en psykolog som var stolt av faget sitt, som ivret for å spre psykologisk fagkompetanse der den kunne komme til nytte. Han engasjerte seg på mange tjenestefelt, også langt utover dem som tillå stillingen hans.

Kristian gjorde ordentlig nordlending av seg. Og det er ikke så rart. Det åpne, direkte og uformelle passet ham, for det var alltid slik han var selv. Også derfor, fordi han var langt fra noen ty- pisk «søring», må lokalbefolkningen ha tatt usedvanlig godt imot ham. De lange snøscootersesongene ble åpenbart en stor og viktig del av fritiden hans, og han deltok med stor lidenskap i laksefisket. Men også på en rekke andre områder i lokalsamfunnet var Kristian en drivende kraft. Dykking, skisport, fotball, jakt og selvfølgelig fiske var noen av disse. Han ble en ekte Nord-Troms-patriot – stolt av lokalsamfunnet og alle dets omkringliggende naturtilbud. Nå er det mange av oss som angrer at vi aldri fikk somlet oss til å takke ja til de gjestfrie invitasjonene hans.

Kristian var aktiv i Psykologforeningens lokalavdeling i Troms og ledet avdelingen i flere perioder. Han gjorde seg bemerket som en ivrig tillitsvalgt og en dyktig forhandler og var delegat til flere landsmøter. Det var både et opplagt og godt valg at han i 2007 ble medlem av Psykologforeningens sentralstyre og gjenvalgt i 2010. Her møtte han alltid godt forberedt, med stort engasjement og en genuin interesse for foreningens videre utvikling.

Vi kjente Kristian som en helt usedvanlig snill og vennlig kollega med et uoppslitelig godt og smittende humør. Han vil bli dypt savnet. Mer enn noe annet var han alltid en god kamerat som ga av seg selv uten forbehold og beregning. Dette er vi ham evig takknemlige for. Vi tenker på familien hans og de mange nære og gode kolleger som må bære sorgen og savnet etter Kristians altfor tidlige bortgang.

Ole Tunold, generalsekretær i Norsk Psykologforening

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 49, nummer 8, 2012, side 809-810

Kommenter denne artikkelen