Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Psykolog Stein Rønnow døde 67 år gammel torsdag 17. mars i forbindelse med en operasjon. For oss kolleger er det nesten uvirkelig å vite at Stein ikke kommer tilbake. Han forsvant så brått – for de fleste helt uventet og uforberedt, men Stein selv var bekymret i forkant av den planlagte kirurgiske behandlingen.
Stein var en sentral fagperson i Institutt for Aktiv Psykoterapi, som står for spesialistutdanning av psykologer. Han var en av grunnleggerne av instituttet, et drivende styremedlem og i flere tiår sterkt engasjert som veileder og underviser. Han hadde et myndig og fleksibelt grep om fag, data og økonomi, og bidro til instituttets vekst og trivsel.
Stein kom til det som i dag heter Distriktspsykiatrisk senter Vinderen for 17 år siden. Han ble hentet inn for å være sjefpsykolog og styrke psykologtilbudet, noe han klarte på et inkluderende vis i tverrfaglighetens ånd. I flere år var han leder av poliklinikken, før han valgte å gå tilbake til det han var aller mest glad i – pasientbehandling.
Stein Rønnow var en mann man ikke kunne unngå å legge merke til.
Han var en stor mann – i ordets mange betydninger. Svær kar, dyp, kraftig røst. Og siden han sjelden lot anledningen gå fra seg til å mene noe i forsamlinger, og gjerne mene noe sterkt, måtte man legge merke til ham.
Han var en fagperson med stor autoritet; kunnskapsrik, vital, nysgjerrig og utfordrende. Slik sett var han både fysisk og faglig en bemerkelsesverdig mann som har satt spor etter seg i mange fagmiljøer.
Det var en utrolig kraft forbundet med Stein. Noen kunne nok bli litt skremt av dette kraftfulle uttrykket, men når man – som man lett gjorde – kom tettere på ham og innenfor dette, viste han en vennlighet, varme og en omsorg som vi alle har nytt godt av.
For fagmiljøet i psykisk helsevern har Stein hatt stor betydning. Han har hatt en sentral rolle i all utvikling av tjenestetilbudet, ofte med utfordrende og nytenkende betraktninger og innspill. Spennvidden har vært enorm, fra kunnskap om de mest tekniske finurligheter i våre etter hvert så kompliserte datasystemer, til å lede de mest elegante og spennende faglige prosjekter man kan tenke seg.
En mengde psykologer og andre fagpersoner har nytt godt av ham som veileder og inspirator. Mange tidligere kollegaer som han hadde hatt i veileding, kom tilbake senere når de opplevde utfordringer privat eller profesjonelt, og Norsk Psykologforening benyttet ham i sin kollegastøtteordning. Han var sentral i Psykologforeningens arbeid for at psykologer skulle ha vedtakskompetanse for tvungent psykisk helsevern og dermed kunne ta lederansvar.
Stein var en stor sosial ressurs. Heftig og begeistret delte han inntrykk fra bøker han hadde lest og filmer han hadde sett, og av begge deler var det atskillige. Mange har følt hans gjestfrihet på hytta på Hvaler. Han var en kunstner, hans akvareller er av ypperste klasse, og heldigvis henger mange av dem både her på jobben og hjemme hos flere av oss.
Slik sett var han et særdeles levende, helt menneske, for og på jobben, sammen med oss og for pasientene – et strålende yrkesliv. Hans pasienter vil merke savnet, og vi tenker på og føler med hans nærmeste familie. La oss pleie, nære og ære alle de gode minnene vi har etter en stor mann.
Kolleger ved Distriktspsykiatrisk senter Vinderen og Institutt for Aktiv Psykoterapi
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Kommenter denne artikkelen