Jón Þorvaldur Ingjaldsson 1967–2004

Fullstendig uventet kom meldingen om at Jón Þorvaldur Ingjaldsson var omkommet ved en tragisk ulykke i Bergen tirsdag 27. april 2004. Jón var midt i en lysende forskerkarriere. Han var ansatt ved Forsvarets Institutt for Ledelse i Oslo, dit han kom som post doc etter sin disputas ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen i fjor.

Jón var et skoleeksempel på hvordan universitetet ønsker å utdanne nye forskere: Han gjennomførte profesjonsutdanningen i psykologi med en seriøs og god hovedoppgave, søkte seg direkte inn i den organiserte forskerutdanningen og gjennomførte doktorgraden på normert tid. Jón ble tidlig interessert i rusmiddelavhengighet, og fulgte opp dette gjennom sin utdanning og forskning. Han interesserte seg særlig for «craving»-fenomenet i alkohol-, nikotin- og annen rusmiddelavhengighet, og han ønsket å kartlegge hvordan «craving» oppstår og hvilken betydning det har for tilbakefall. Han publiserte flere internasjonalt anerkjente vitenskapelige artikler om dette, i nært samarbeid med forskere i USA, England, Holland, Sverige og Island.

Jón leverte en imponerende avhandling som vakte interesse både i Norge og andre land. Etter disputasen var han villig til å flytte forskningsinteressene over til et tilsynelatende helt annet felt. Forsvaret ville på denne tiden bygge opp et institutt for ledelse, og trengte forskere. Med sin omfattende teoretiske og metodiske kompetanse var Jón et unikt tilskudd til akademiseringen av Det norske forsvar. Jón arbeidet med lederseleksjon, lederutvikling og lederes mestring av nye utfordringer av militær og menneskelig art. Med bakgrunn i forskning om menneskers evne til å forstå og bearbeide truende informasjon, var Jón en ytterst kvalifisert fagmann for denne typen arbeid. Han begynte å se nærmere på hva som karakteriserer gode ledere, og fant at deres evne til å regulere egne følelser var sentral. Jón satte i gang flere prosjekter i den sammenheng. Blant annet kartla han søkerne til Forsvarets flyskole, og deres evne til å oppdage truende stimuli som presenteres subliminalt (se denne utgaven av Tidsskriftet).

Det som karakteriserte Jón var hans fantastiske evne til å sette seg inn i vitenskapelig litteratur og stille de riktige spørsmålene. Jón var en hardt arbeidende forsker som satte høye krav til seg selv, men som også var uvanlig støttende og hjelpsom overfor kolleger, studenter og familie. Det er en forsker med sjeldent potensial og fine menneskelige egenskaper som nå har gått bort så alt for tidlig. Han blir savnet av mange.

Jon Christian Laberg