Logo: Tidsskrift for norsk psykologforening

Faglige Innspill

ødelagt printer Del
Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 54, nummer 2, 2017, side 204-208

Hvorfor tar det så lang tid å fortelle om seksuelle overgrep?

Iris M. Steine

Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen

Visiting Scholar, UC Berkeley, California, USA

Kontakt iris.steine@uib.no

Dagfinn Winje

Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen

Inger Hilde Nordhus

Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen

Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Anne Marita Milde

Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Helse Bergen

Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, Universitetet i Bergen

Bjørn Bjorvatn

Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Haukeland universitetssjukehus, Bergen

Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen

Janne Grønli

Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, Universitetet i Bergen

Washington State University, Spokane, USA

Ståle Pallesen

Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Haukeland universitetssjukehus, Bergen

Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen

I gjennomsnitt går det mer enn 17 år fra et barn opplever et seksuelt overgrep til vedkommende forteller noen om dette. Den lange latenstiden skyldes ofte frykt, skyldfølelse, distansering og manglende begrepsapparat.

I vår tidligere studie basert på en spørreundersøkelse blant 508 personer som hadde opplevd seksuelle overgrep som barn, kom det frem at det i snitt hadde gått 17,2 år fra første gang de ble utsatt for overgrep til første gang de fortalte noen om overgrepene (Steine et al., 2016). Årsaker til lang «latenstid» har tidligere blitt undersøkt i kvantitative studier, der man har funnet lengre latenstid når overgrepene involverte vold, trusler, samleie, og der overgriperen var en person man stod i en nær relasjon til (Goodman-Brown, Edelstein, Goodman, Jones, & Gordon, 2003; Hanson et al., 2003; Priebe & Svedin, 2008; Ruggiero et al., 2004; Smith et al., 2000). Kvalitative studier har identifisert faktorer som frykt for at det å fortelle ville ha negative konsekvenser for foreldre eller overgriperen, frykt for ikke å bli tatt på alvor eller trodd, at det var vanskelig å snakke om, og at det aldri kom en riktig anledning til å fortelle (Jensen, Gulbrandsen, Mossige, Reichelt, & Tjersland, 2005). Skyldfølelse har også blitt identifisert som en viktig faktor (Goodman-Brown et al., 2003). Basert på den lange latenstiden som fremkom i runde 1 av undersøkelsen vår (Steine et al., 2016), gjorde vi en eksplorerende oppfølgingsstudie av respondentenes egenrapporterte årsaker til den lange latenstiden. Denne undersøkelsen er den første i Norge som belyser hva et relativt stort utvalg av overgrepsutsatte selv mener er årsaken til at de ikke betrodde seg til noen om overgrepene før etter så mange år.

Resten av artikkelen er sperret til 01-08-2017. Abonnenter har full tilgang til alt vi publiserer på nettet fra dag én. Andre må vente til sperrefristen utløper seks måneder etter utgivelse.

Vil du lese artikkelen i dag, kan du bruke lenkene under til å bestille abonnement eller kjøpe et papireksemplar av utgaven der denne artikkelen ble publisert. I tillegg abonnerer de fleste fagbiblioteker på Psykologtidsskriftet, og du vil trolig kunne bestille den aktuelle utgaven via ditt lokale bibliotek.

Bestill abonnement.

Kjøp den aktuelle utgaven av Tidsskriftet.

Til toppen av artikkelen