Paul Johnsen 1930–2015

Paul var en av nestorene i HR-feltet og en banebryter for organisasjonspsykologisk praksis i Norge. Han hadde utdannelse fra Universitetet i Oslo, og valgte tidlig å arbeide med det som den gang het industripsykologi. Paul leverte viktige bidrag til det som i dag er allmenn tilnærming til lederutvikling. Han var personaldirektør i Tandbergs Radiofabrikk og Norges Eksportråd, rådgiver i Hartmark-Iras, samt studierektor i personalledelse ved BI.

Paul var opptatt av å styrke profesjonaliteten i arbeid med rekruttering og lederutvikling. Han utviklet blant annet en modell for målrettet dybdeintervju som dannet utgangspunkt for konsulentarbeid innen rekruttering, samt utallige rekrutteringskurs for ledere og internkonsulenter. Nyttig læring var alltid en ambisjon selv om søkeren ikke skulle få jobben. Paul hadde en egen evne til å få folk til å føle seg verdifulle slik de var, og gav dem tro på at de kunne utvikle seg videre derfra.

Assessment Centre var en type metodikk Paul brant for innenfor rekruttering, og ikke minst i lederutvikling. Metoden består blant annet av simulerte øvelser der lederne må utføre oppgaver som ligner på det de gjør i virkeligheten. Egen og andres adferd og relasjoner var i fokus. Trening på praktisk lederadferd var sentralt i alt hans arbeid. Det du har gjort, kan du ikke snakke deg bort fra, mente Paul. Individuelle tilbakemeldinger, påfølgende kollegastøtte i grupper og «lystbetont slit» var elementer i lederutviklingen. Opprinnelig var arbeidet papirbasert, men før han trappet ned, var han ikke «eldre» enn at han satte i gang med utvikling av nettbaserte assessment-sentre sammen med sin datter.

Vi hadde gleden av å jobbe sammen med Paul som konsulenter i årene 1986–97. Han var opptatt av å få yngre ressurser med på laget, noen som kunne bringe hans ideer og visjoner videre, og han var raus nok til å invitere oss inn som medeiere. Sammen etablerte vi Norsk Assessment Center og Paul Johnsen & Partners. Paul var en kreativ, humoristisk og raus læremester som bød på integrert klokskap, og dyttet oss gjerne utpå når vi selv var usikre. Han betraktet konsulentvirksomhet som «kraftkrevende industri». Ofte var reise- og arbeidsdagene lange. Men Paul var en sann bauta av overskudd og livsglede.

Paul bygde et enormt nettverk og ble en etterspurt rådgiver for ledere. Hans psykologiske kompetanse og lange ledererfaring skapte stor tillit. Han kombinerte det praktiske med det teoretiske på en nærmest sømløs måte. Paul var dypt seriøs i sin tilnærming og stilte klare krav til oppdragsgiverne. Stod ikke toppledelsen fullt og helt bak, tok han heller ikke oppdraget.

Paul hadde talenter på mange områder. Han var en allsidig musiker, og han var en ordets kunstner både som foredragsholder og som skribent. I løpet av et par timer kunne han riste en sang eller et dikt ut av ermet. Han var en glitrende historieforteller både faglig og sosialt. Paul var inkluderende og omsorgsfull overfor familie, venner, kollegaer og kunder.

I nærmiljøet var han sterkt engasjert i viser og lyrikk, golf og Rotary – og han gjorde en stor innsats for pensjonister. Han hadde en unik interesse og nysgjerrighet for sine medmennesker, og behandlet alle med samme respekt og gjerne med et glimt i øyet.

De siste årene levde Paul med sykdom som tok bort sangstemmen hans. Der mange ville kapitulert som underholder, fortsatte han da å spille piano til stor glede for sitt publikum av eldre i Sandvika. La dette stå som et strålende minne om en mann som levde sitt faglige og sosiale liv slik han lærte oss andre: Framelsk og spill på de kompetanser du har her og nå!

Takk for den du var for oss og faget vårt, Paul!