Du er her

Pleonasme eller redundans?

Overflødige detaljer har vi tatt for oss før og er på langt nær ferdige med det. Eigi fellr tré við it fyrsta ho˛gg. Turen er kommet til hverandre gjensidig.

Her er en bukett eksempler, til dels rett fra Internett: Korrupte politikere stotter hverandre gjensidig. Design og bruk pavirker hverandre gjensidig. Selskapene i FFK er gjensidig avhengige av hverandre. De holder hverandre gjensidig ansvarlig for dette.

Medlemmene gir hverandre gjensidig hjelp. Gir disse setningene mer informasjon med bade «hverandre» og «gjensidig» enn den en far med «hverandre » og uten «gjensidig»? Nei, det gjor de ikke. «Hverandre» er vart resiproke pronomen. «Resiprok» betyr gjensidig og «resiprositet» gjensidighet. Ingenting blir mer gjensidig enn det som «hverandre» uttrykker alene, eller «hinannen» hvis en vil gjore det klarere at det er snakk om to. Men som Norsk riksmalsordbok sier, sa har «hverandre» blitt det vanligste bade om to og flere. Det samme har «kvarandre » pa nynorsk, skjont «einannan» om to nok er vanligere der enn «hinannen» er pa bokmal.

Dobbelt uttrykksmate som ikke gir mer opplysning enn enkelt uttrykksmate, kalles pleonasme, eller pa godt norsk: smor pa flesk. Noen ganger skyldes det uvitenhet: Vi er alltid pa jakt etter potensielt mulige kunder. «Potensiell» i allmennsprak betyr jo mulig.

Dobbelt uttrykksmate som gir mer, eller annen, opplysning enn enkelt, kalles redundans. «Den ukjente soldaten» uttrykker bestemt form to ganger og er noe annet enn «Den ukjente soldat». Enkelt bestemt form er ofte knyttet til titler og det formelle.

Dag Gundersen, ordbokredaktør og professor i nordisk språkvitenskap

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 50, nummer 9, 2013, side 943

Kommenter denne artikkelen