Kan fysisk aktivitet forebygge demens?

Fysisk aktivitet har lenge vært ansett som viktig for den fysiske helsen (Bahr, 2009). Et økende antall vitenskapelige publikasjoner viser at fysisk aktivitet også er positivt for den psykiske helsen (Martinsen, 2011) og for kognitive funksjoner (Hillman, Erickson & Kramer, 2008). Fysisk aktivitet kan brukes som en fellesbetegnelse på aktiviteter som medfører høyere puls og økt behov for oksygen (Ahlskog, Geda, Graff-Redford & Pederseon, 2011).

Takk til Morten Røed for innspill og bidrag til artikkelen

Fysisk aktivitet påvirker hukommelsen (Karlsen, 2008), men også motorisk funksjon, psykomotorisk tempo og oppmerksomhet positivt (Hillman, Erickson & Kramer, 2008). Dette er bekreftet i studier av både mennesker og dyr (Hillman, Erickson & Kramer, 2008). For eksempel fant Erickson og medarbeidere (2011) at fysisk aktivitet stimulerer plastisitet i hippocampus, et område i hjernen som er avgjørende for innlæring av ny informasjon. Det er flere funn som antyder at fysisk aktivitet bremser aldersrelaterte kognitive endringer (Ratey, 2008).

Svekket kognitiv funksjon er et sentralt kjennetegn på demens (Hestad & Reinvang, 2008).

Forekomsten av demens øker som et resultat av en stadig høyere andel eldre i befolkningen

(Hjort & Waaler, 2010). Dette vil innebære store omkostninger både samfunnsøkonomisk og individuelt i form av økte belastninger for pasient/pårørende. Derfor er forebyggende faktorer viet mye interesse (Hjort & Waaler, 2010).

At fysisk aktivitet er gunstig for kognitive funksjoner, er viktig kunnskap. Men kan fysisk aktivitet forebygge demens? Hensikten med denne artikkelen er å forsøke å besvare dette spørsmålet med bakgrunn i de studiene som foreligger, uten detaljerte metodiske betraktninger.

Metode

Artikkelen bygger på søk i søkemotorene MedLine, Psychinfo og Scopus med søkekombinasjonene «dementia», «prevention », «Alzheimer`s disease», «physical exercise », «physical activity». Siste søk ble gjort i januar 2013 av førsteforfatter. Vi valgte ut studiersom så på risikoen for å utvikle demens over tid, fordi demens utvikler seg langsomt (Hestad & Reinvang, 2008) Dette ledet frem til 13 observasjonsstudier publisert i perioden 2001 til 2012. Vi utelot studier med MCI (mild cognitive impairment, mild kognitiv svekkelse) som utfallsmål for å avgrense problemstillingen.

Resultater

Som det fremgår i tabell 1 viste 11 studier en sammenheng mellom fysisk aktivitet og redusert risiko for å utvikle de- mens, mens to studier ikke fant noen slik sammenheng (Sattler et al., 2011; Verghese et al., 2003). Verghese og medarbeidere (2003) fant imidlertid at mental aktivitet var forbundet med lavere risiko for demens. Podewills og medarbeidere (2005) fant kun en beskyttende effekt mot demens hos personer uten genetiske anlegg (bærere av ApoE-4) for Alzheimers demens. Dette står i motsetning til Rovio og medarbeidere (2005), som fant at fysisk aktivitet hadde størst effekt for personer med et slikt genetisk anlegg. Studiene hadde en aldersspredning på 58–93 år ved oppstart. Ingen av deltakerne hadde alvorlig grad av kognitiv svikt ved oppstart. Studiene fokuserte på vaskulær demens og Alzheimers demens.

Tabell 1. Oversikt over observasjonsstudier der sammenhengen mellom mengden fysisk aktivitet og risiko for demens er undersøkt.

Diskusjon

De fleste studiene som er gjennomgått, samstemmer og viser at regelmessig fysisk aktivitet kan ha en forebyggende effekt mot utvikling av demens. Dette kan trolig tilskrives nevrobiologiske mekanismer som bedre signaloverføring mellom nerveceller, økt blodgjennomstrømning til hjernen, redusert kortisolbelastning, samt høyere utskillelse av nervevekstfaktorer i hjernen (Ahlskog, Geda, Graff-Radford & Petersen, 2011; Hillman, Erickson & Kramer, 2008). En annen forklaring er at fysisk aktivitet virker positivt på sannsynlige risikofaktorer for demens, slik som blodtrykk, hjertefunksjon, glukosenivå og depressive plager (Ahlskog, Geda, Graff-Radford & Petersen, 2011).

De inkluderte studiene er observasjonsstudier der statistiske sammenhenger mellom ulike variabler påvises. Dette gjør det vanskelig å kontrollere for forstyrrende variabler og påvisning av årsakssammenhenger. Det kan dermed ikke utelukkes at personer som er regelmessig i fysisk aktivitet også har et sunt kosthold, et lavt stressnivå, samt høy grad av sosial og mental stimulering. Mengden fysisk aktivitet kan altså gjenspeile den generelle livsstilen. Sannsynligvis er en kombinasjon av de overnevnte livsstilsfaktorer optimalt i et forebyggende perspektiv (Fratiglioni, Paillard-Borg & Winblad, 2004).

Årsakene til demens er komplekse, men alder er den viktigste enkeltfaktoren for utvikling av demens, og arvelige forhold kan være medvirkende (Hestad & Reinvang, 2008). Det er derfor ikke realistisk å forvente at fysisk aktivitet alltid kan forhindre demens, men heller forsinke utviklingen. En slik utsettelse av en demenssykdom har imidlertid stor betydning i et folkehelseperspektiv.

Totalbildet er at fysisk aktivitet er gunstig for kognitiv funksjon og har et forebyggende potensial mot utvikling av demens. Det er vanskelig å si noe eksakt om hvor mye fysisk aktivitet som er tilstrekkelig, men sannsynligvis er mengden viktigere enn intensiteten (Podewils et al., 2007). Det er kondisjonsrelaterte aktiviteter, med økning i puls og oksygenbehov, som antas å gi best beskyttende effekt mot demens (Hillman, Erickson & Kramer, 2008). Styrketrening er lite undersøkt i denne sammenhengen (Ratey, 2008). Anbefalinger om fysisk aktivitet bør derfor følge de generelle råd som gjelder for å gi god helseeffekt hos befolkningen (se Bahr, 2009).

Det er rimelig å hevde at tiltak som er gunstige for hjertet, også har en positiv effekt på hjernens funksjon (Ratey, 2008). Funnene som er rapportert i denne artikkelen tydeliggjør den nære interaksjonen mellom kropp og sinn, men understreker også betydningen av en aktiv alderdom og en eldreomsorg der fysisk aktivitet er et sentralt tiltak.

Konklusjon

En rekke studier viser at regelmessig fysisk aktivitet har en gunstig effekt på kognitive funksjoner og virker forebyggende mot demens. Dette viser at det er et nært samspill mellom kropp og sinn. Mengden fysisk aktivitet gjenspeiler sannsynligvis den generelle livsstilen. Det er flere faktorer som kan påvirke utvikling av demens, men dersom fysisk aktivitet kan bidra til å forsinke utviklingen av demens, vil dette ha stor betydning i et folkehelseperspektiv.