Du er her

Debatt

Psykologiens studieplaner vektlegger yrkesutdannelsen, ikke samfunnspsykologiske perspektiver.

Psykologer vegrer seg for å påstå ting. Dermed får faget mindre betydning enn det burde hatt.

Kjøblis og Ogdens faglige innspill baserer seg på en alvorlig feillesning og misforståelse av viktige empiriske studier og sentrale begreper.

Psykoterapiforskningen har ikke noe mål om å gjøre sekken med «fellesfaktorer» stor. Målet er å fremskaffe spesifikk kunnskap om hva som virker endrende.

Skal vi diskutere fellesfaktorenes betydning i behandling, gjelder det å ikke blande kortene.

Foreldre har ansvar for situasjonen de setter barna sine i. Men Norge må ta ansvar for at asylsøkende barn og unge har levd store deler av livet sitt her.

En politisk aktør som Norsk Psykologforening kan ikke ha ansvaret for faglig forvaltning.

Presidenten i Psykologforeningen svarte på innlegg, men unnlot å svare på spørsmålene vi stilte.

Er profesjonsstudiet fortsatt enhetlig i Norge?

Spesialistprosjektet er en utvidelse, ikke en innsnevring av spesialistutdanningen.

Nevropsykolog Peter Arnesens posisjon roper på utviklingspsykologisk informert kunnskap.

Mange kjenner seg igjen i et landskap preget av manglende rettssikkerhet, arroganse og inkompetanse. Men psykologer med erfaring fra sakkyndighetsarbeid har i liten grad latt høre fra seg.

Psykologtidsskriftets redaksjonelle valg kjører debatten om sakkyndighet mot stupet.

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 50, nummer 5, 2013, side 486-502

Kommenter denne artikkelen