Lang natts ferd mot dag!

Etter 19 måneders forhandlinger og tvister er omsider lønnsforhandlingene i helseforetakene ferdige. Kampen – for det er en kamp dette har vært – har omfattet de fleste dramaturgiske ingredienser. Fra de uendelige forhalinger og utsettelser, til hemmelige avtaler og NAVOs aktive medvirkning, til svikt i våre egne rekker. Det levnes NAVO liten ære som seriøs part i norsk arbeidsliv.

Fra Akademikernes side har det vært viktig å opptre konsekvent gjennom hele prosessen – og i særdeleshet etter høstens avsløring av hemmelige avtaler og derpå utskifting av hvem som ledet forhandlingene for Akademikerne Helse. Psykologforeningens visepresident Rune Frøyland er nå leder av Akademikerne Helse. Dette er en løsning som det har vært full enighet om blant Akademikerforeningene. Samarbeidet med Legeforeningen under forhandlingene i høst har vært forbilledlig.

Nær streik

Etter 18 måneders forhandlinger brøt Akademikerne forhandlingene i september og varslet streik. NAVO gikk da til arbeidsretten for å få dømt streiken ulovlig. De mente at Akademikerne allerede hadde en forpliktende tariffavtale – et faktum de selv tydeligvis nylig hadde oppdaget. NAVO tapte saken i arbeidsretten fullstendig. Dermed lå alt klart for den vanlige runde hos Riksmeklingsmannen, slik Akademikerne hele tiden hadde påpekt. Ti timer på overtid klarte Riksmeklingsmannen å legge frem en skisse til løsning som både NAVO og Akademikerne godtok. Dette hadde ikke blitt resultatet om ikke våre mange tillitsvalgte hadde jobbet så mye og seriøst med forberedelser til streik i sykehusene. Det antas at vår motpart hadde undervurdert den makt vi var villige til å sette bak kravene. Stor takk til alle tillitsvalgte som var med på streikeforberedelsene!

Kamp om sosiale bestemmelser

Det vanskeligste punktet gjennom alle disse 19 månedene har vært at NAVO har insistert på at de sosiale bestemmelsene som pensjon, sykelønn og svangerskapspermisjon med mer ikke lenger skulle være på sentralt nivå, slik det er for alle i offentlig sektor ellers. Akademikerne mener at disse bestemmelsene skal være like for alle sykehus og fortsatt være nasjonale felles kollektive bestemmelser. En lokal forankring av disse rettighetene vil i løpet av kort tid føre til at de er ulike fra sykehus til sykehus. Det er ingen grunn til å tro at bestemmelsene blir bedre av å være ulike! Resultatet ble full seier for Akademikerne. Alle de andre hovedsammenslutningene har støttet fullt opp om vår kamp. I arbeidsretten stilte for eksempel Fagforbundet (LO) en av sine advokater til disposisjon for oss.

Resultatet betyr at grunnleggende rettigheter som regulerer sentrale bestemmelser, skal være like for alle våre medlemmer, og at forhandlingene om disse rettighetene skal skje rundt ett forhandlingsbord sentralt. Dette er vi godt fornøyd med, sier leder av Akademikerne Helse, Rune Frøyland.

Mange av våre medlemmer har i høst fulgt med på Akademikernes hjemmeside og på hjemmesiden til NAVO. NAVOs hjemmeside kan etter oppgjøret gi inntrykk av at NAVO hele tiden har ønsket at de sosiale bestemmelsene skulle forhandles sentralt. Klassiske dissonansteorier i psykologien beskriver fremdeles virkeligheten godt, og det hjelper i tillegg med litt dårlig hukommelse. Dette er det verdt å huske når en leser NAVOs hjemmeside.

Viktig seier

Oppsummert har Akademikerne fått seier i arbeidsretten og seier hos Riksmeklingsmannen. Så mye må det altså til for å bevare rettigheter vi har hatt i mange år! Nye rettigheter har ikke vært hensikten, og det har heller ikke kampen gitt!