– Hvilke hull skal vi fylle?

– Det er i kraft av samfunnsoppdraget vi er interessante som profesjon, lød åpningsreplikken til foreningens president, Tor Levin Hofgaard.

Psykologforeningen jobber på oppdrag fra samfunnet og de organisasjonene og enkeltmenneskene som medlemmene til daglig yter tjenester overfor, understreket han.

– Derfor har det vært en selvfølge å spørre også utenfor egne rekker hva vi skal drive med, sa han, og introduserte en sterk stemme utenfra: Leder for den liberale tankesmien Civita, Kristin Clemet.

Velferden kan knele

Clemet gjennomgikk noen av megatrendene som trolig vil prege samfunnsutviklingen i årene som kommer. Hun tok utgangspunkt i den nordiske suksessen med å kombinere høy økonomisk vekst med sjenerøse velferdsordninger. I Norge har velstandsøkningen vært ekstra sterk på grunn av inntekter fra oljesektoren. Men Clemet advarte mot at trender som eldrebølgen og den høye andelen trygdede kan få systemet til å knele. Finansieringsgapet må dekkes. For å tette gapet må vi øke tilgangen på arbeidskraft. Hun pekte på muligheter for å øke arbeidsinnvandringen og mobilisere flere av dem som i dag står utenfor arbeidsmarkedet og er trygdemottakere.

– Den nordiske modellen står fast i sine grunntrekk. Men den må reformeres dersom den skal beholde legitimitet og være økonomisk bærekraftig. Alle partiene på Stortinget er enige om at noe må gjøres. Endringene er nødvendighetsdrevet, ikke ideologisk drevet, sa den tidligere utdannings- og forskningsministeren (H).

– Problemet er at for mange partier er uvillige til å ta i bruk virkemidlene som er nødvendige for å få det til, sa hun.

Bedre behandling

Professor Gerd Kvale ved Universitetet i Bergen ønsker å rette oppmerksomheten mot bedre kvalitetsindikatorer for psykisk helse. Hun viste til at mengden konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten økte mer enn hundre prosent under Opptrappingsplanen.

– Det har vært vekst i antall psykologer parallelt med veksten av unge som er uføretrygdet på grunn av psykiske lidelser. Hvordan kan dette stemme? spurte hun.

Med støtte i forskning hevdet hun at det er stor variasjon i kvaliteten på behandling som gis.

– Hvilken behandling som tilbys, vil ofte være preget av terapeutens egne preferanser, og pasientene får ikke nødvendigvis kunnskapsbasert behandling.

Kvale etterlyste bedre systemer for å sikre at den hjelpen som tilbys, faktisk virker, og foreslo blant annet ett sett med diagnosespesifikke kvalitetsindikatorer og en oppgavedeling for psykisk helse som i somatikken. Hun ønsket seg også foregangsklinikker med diagnosespesifikk kompetanse og mer spesialiserte utdanninger som sikrer høy kompetanse hos behandlerne.