Får andre til å gløde

I februar ble Wendy Hanson tildelt Psykologforeningen Rogalands inspirasjonspris. I februar ble Wendy Hanson tildelt Psykologforeningen Rogalands inspirasjonspris.

Å inspirere andre er en grunnleggende drivkraft for det å selv bevare den faglige nysgjerrigheten og gløden. Slik fungerer det i alle fall for henne, ser det ut til. Hanson er en utrettelig formidler av faget, som kollega, som veileder og som lærer. Hun skaper engasjement hos andre, men faglige møter og debatter tenner en gnist også hos henne selv. I sammenheng med tildelingen av inspirasjonsprisen kom en av døtrene hennes med en treffende observasjon.

– Datteren min hadde lagt merke til at jeg alltid var så glad og energisk når jeg kom hjem fra en faglig konferanse eller et møte. Og det stemmer. Impulser fra andre kan skape en veldig iver og entusiasme hos meg. I senere år blir jeg særlig inspirert av unge og kunnskapsrike kolleger, sier Hanson.

Nettverkbyggeren

En psykolog med stor autoritet. Når hun brenner, får hun ting til å skje, sier kolleger i Rogaland. Og nettopp dette – et sterkt engasjement kombinert med respekt og en god porsjon stahet – har gjort at hun for to år siden kunne dra i land Norges første konferanse for alle faggruppene i barnevernet. Her ble jurister, psykologer, barnevernsarbeidere og pedagoger invitert til debatt om de vanskelige temaene innenfor barnevernsfeltet. Målet er å hjelpe aktørene til å utvide sine vante perspektiver, ikke forsvare dagens praksis, men løfte blikket mot et enda bedre og fremtidsrettet barnevern, sto det i invitasjonen.

– Den manglende koordinasjonen i tjenesten frustrerte meg, og slik fikk jeg ideen til denne konferansen, forteller psykologen.

– Jeg kjenner jo fagfolk overalt i Rogaland, tenkte jeg, og det faglige nettverket mitt ble et utgangspunkt for veien videre i planleggingen.

Nettverket hennes må ha vært stort, for fire hundre deltakere kom sammen til konstruktiv debatt i Stavanger i april 2008. En ny faglig møteplass var en realitet. Barnevernskonferansen kommer til å bli avholdt annethvert år.

Veiledning for selvfølelsen

Balansen mellom egne interesser og det å tilpasse seg omgivelsene har alltid interessert Wendy Hanson. Kanskje er det derfor gruppeterapi særlig har blitt hennes interessefelt innenfor psykologien. En annen rød tråd er barnevernet, som hun har fulgt siden 1980-tallet.

– Tilknytningsteorien gir oss en mer nyansert forståelse av hvordan omsorgen en selv har fått, påvirker omsorgen en gir andre, sier psykologen, som håper at denne kunnskapen vil bli allemannseie i barnevernet.

Mange psykologer har gjennom årene fått veiledning av Wendy Hanson. En av dem er Bente Arntzen, fra Rogalandsavdelingen.

– Da Wendy var min veileder på 90-tallet, sto hun i spissen for oppbyggingen av et rehabiliteringssenter for psykosepasienter. Jeg husker at hun greide å få alle, sykepleiere, leger og psykologer, til å lese tidsskrifter og til å oppdatere seg faglig. Selv fulgte hun godt med i internasjonale tidsskrifter. Aldri har noen fått meg til å lese så mye fag som hun, sier Arntzen.

Og nettopp veilederrollen ligger Wendy Hansons hjerte nær. Oftest veileder hun grupper, og ser gruppeprosessen som en mulighet til å analysere og forstå kommunikasjonen kolleger imellom på arbeidsplassen. Noe av det viktigste er å bygge opp en utforskende og trygg kultur, mener hun.

– Mange er redde for å ikke være gode nok i andres øyne. Vi snakker om skamfølelse og angst for å bli avvist av kolleger. Gruppesamtalene er nyttige for å dempe disse følelsene, fordi en oppdager at andre har det som en selv.

Å få og gi andre tilbakemelding i jobben er av stor verdi, mener hun. Det gir grunnlag for vekst og for å justere kravene til seg selv. Men man trenger å trene på å gi tilbakemelding. Gruppeveiledningen er et trygt sted å øve seg.

Rørt over prisen

– Tildelingen av inspirasjonsprisen rørte meg, sier Wendy Hanson. Den betyr mye for meg og gjorde meg glad, særlig fordi den er fra kolleger.

Som erfaren veileder og kursholder er det kommet inn et nytt element for henne: en større bevissthet om og glede over at det hun selv har blitt inspirert av og har formidlet videre til kolleger, i dag spirer og gror hos andre.

Når jeg ser at det jeg har satt ut i livet, er bærekraftig, føles det spesielt verdifullt. Derfor er det å undervise blitt stadig viktigere for meg, sier hun.